Redigerer Dafydd ap Gwilym (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Dafydd var en av de rundt 150 dikterne en vet om som tilhørte [[Beirdd yr Uchelwyr]] – hoff-poetene til den walisiske-talende land-adelen etter at den siste prinsen over en uavhengig Wales, [[Llywelyn ap Gruffudd]], falt i 1282 og en institusjonalisert hoff-poesi rettet mot prinsene falt bort. Beirdd yr Uchelwyr-tradisjonen erstattet et ansett og sterkt regulert sosialt system for produksjon av hyldningspoesi; i de over 300 årene den varte fikk aldri [[bard]]ene samme status som de tidligere hadde, og tradisjonen døde ut etterhvert som adelen ble mer og mer anglifisert. Uten deres tidligere stilling som hoff-skalder ble bardene etterhvert tvunget til å leve som [[vagant]]-poeter tilsvarende den samtidige dikterkulturen på kontinentet. Noen av de senere [[eisteddfod]]er på 1500-tallet var sammenkalt nettopp med hensikt å stramme til de bardiske formene slik at man kunne skille ut alminnelige landstrykere og andre som man mente ikke var verdig tittelen «bard». Men Dafydds produksjon tilhører en tidligere periode, da tomrommet etter prinsenes hoff-poesi ga store muligheter for omdisponeringer i dikteriske tradisjoner når det gjaldt både temaer og metriske former. Dafydd kan også ses i kontekst av den kontinentale [[trubadur]]-fiktningen og [[minnesang]].