Redigerer DS «Kong Harald» (avsnitt)

== Historie ==
Etter overleveringen i 1890, ble DS «Kong Harald» satt inn på Hamburg-ruten som Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab drev i samarbeid med [[Det Bergenske Dampskibsselskab]] (BDS). I sommerhalvåret seilte hun i de to rederienes turistrute til Nordkapp. I 1894 måtte skipet til Nordre verft i [[Trondheim]] for reparasjon etter et sammenstøt med BDS' hurtigruteskip [[DS «Orion»]] i [[Ålesund]] havn. 17. april 1897 kolliderte hun med et annet av rederiets skip, [[DS «Olav Trygvesøn»]], og måtte til [[Akers mekaniske verksted]] i [[Oslo]] for reparasjon. 26. april var hun tilbake i turistruten. Den 10. februar 1907 hadde skipet en mindre grunnstøting på Storesundskjærene ved [[Haugesund]]. Sjøforklaringen konkluderte med at uhellet skyldes storm og snøkave, samt at Smesund fyr hadde fast lys istedenfor okkulterende. I 1909 ble DS «Kong Harald» ombygget og forlenget med 7,5 meter for omkring 254&nbsp;000 kroner. Hovedmaskinen ble ombygd, og nye dampkjeler ble installert, og i tillegg ble innredningen modernisert.

=== I hurtigruten ===
[[Fil:DS Kong Harald i Trollfjorden.jpg|thumb|left|DS «Kong Harald» i [[Trollfjorden]] sommeren 1906<br />''Foto: Anders Beer Wilse'']]
I 1919 ble DS «Kong Harald» satt inn i hurtigruten som avløserskip. Natt til [[17. juni]] [[1924]] på sørgående fra [[Svolvær]], kom skipet ut i tett tåke. Like over midnatt ved Utgrunnsflesa 6 [[sjømil]] nord av øyen [[Landegode]], kolliderte det med nordgående hurtigrute [[DS «Haakon Jarl»]]. Baugen til DS «Kong Harald» skar seg inn i DS «Haakon Jarl»s akterskip, og bare åtte minutter senere sank DS «Haakon Jarl». 17 mennesker omkom i tragedien. DS «Kong Harald» var nå i fast rotasjon i hurtigruten, og ble oppgradert for denne tjenesten. I januar 1929 brøt det ut brann på 1. plass (1. klasse) i akterskipet. Skipet ble reparert og ombygget ved Nordre verft i Trondheim. Hun fikk ny bro og bestikklugar, og midtskipshuset ble kledd igjen.

Under det tyske [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet på Norge 9. april 1940]] var DS «Kong Harald» på sitt årlige verkstedbesøk i Trondheim. Alle hurtigruteavganger ble innstilt, og kom først i gang igjen utpå sommeren samme år. På grunn av krigsfaren ble [[Tromsø]] nordligste anløp høsten 1941. Seilingene videre til [[Finnmark]] ble utført av mindre skip og kuttere – den såkalte erstatningsruten. I desember 1941 var DS «Kong Harald» i farvannet under [[Operasjon Anklet|det 2. Lofotraidet]], og ble oppbragt av [[Storbritannia|britiske]] krigsskip utenfor [[Lødingen]]. Prisemannskap ble satt ombord, og planen var å ta skipet med til Storbritannia. DS «Kong Harald» hadde imidlertid for lite [[kull]] til overfarten, og skipet ble derfor etterlatt. 14 av mannskapet valgte å bli med angrepsstyrken tilbake til Storbritannia. 21. januar 1943 ble skipet angrepet av to norske [[Motortorpedobåt|torpedobåter]] i [[Frøysjøen]] ved [[Bremanger]], men [[torpedo]]ene bommet og eksploderte nær land. I juli 1944 på [[Folda (Trøndelag)|Folda]], sør for [[Rørvik i Vikna|Rørvik]] ble hun angrepet av en uidentifisert [[Undervannsbåt|ubåt]]. Torpedoene passerte under skroget og gjorde ingen skade. 4. oktober 1944 lå DS «Kong Harald» ved Bergen Mekaniske Verksted i [[Laksevåg]] da [[De allierte (andre verdenskrig)|allierte]] bombefly angrep [[Bombingen av Laksevåg|ubåtbunkeren]] like ved. Skipet ble påført betydelige skader, men ble reparert.

Etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945, var mangelen på skipstonnasje skrikende, og hurtigrutens seilingsmønster fra før krigen ville ikke kunne gjenopprettes på flere år. DS «Kong Harald» var et av skipene som hadde kommet helskinnet gjennom krigsårene, og i juli 1945 fortsatte hun som hurtigruteskip. I februar 1946 ble hun det første hurtigruteskipet som anløp [[Øksfjord]] etter krigen. Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab besluttet å oppgradere og modernisere DS «Kong Harald» i påvente av nye hurtigruteskip. I juni 1948 ble skipet levert fra [[Trondhjems Mekaniske Værksted]] (TMV) ferdig ombygget. Innredningen var pusset opp, en ny og kortere skorstein var montert, og broen var ombygd. 17. oktober 1950 grunnstøtte DS «Kong Harald» ved Heggebåen nær [[Florø]]. En stund så det ut som skipet skulle kantre, men bergingsbåten «Uller» kom til assistanse og fikk slept henne til Trondheim.

=== Etter hurtigrute-karrieren ===
De nye Italia-skipene var nå levert, og det var ikke lenger bruk for DS «Kong Harald» i hurtigruten. Skipet lå i opplag i Trondheim til februar 1951, da det [[Belgia|belgiske]] rederiet ''Remorquage Letzer SA'' i [[Antwerpen]] kjøpte henne for 500&nbsp;000 kroner. Hun ble omdøpt til DS «Westende» og ble brukt som «badeskip» i [[Oostende]]. I juni 1954 ble skipet solgt og hugget opp i [[Brugge]].