Redigerer DS «Dronning Maud» (avsnitt)

== Historie ==
I 1920-årene slet Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab med lønnsomheten. Optimistiske ekspansjonsplaner ble lagt på hylla, samtidig som tapsbringende ruter ble avviklet. Rederiet konsentrerte seg om de lønnsomme aktivitetene, blant annet hurtigruten. Etter [[DS «Haakon Jarl»]]s tragiske forlis i 1924 bestilte NFDS et nytt skip fra Fredrikstad mekaniske verksted. Dette skipet skulle bli det første, spesialbygde hurtigruteskipet siden [[DS «Finmarken»]] fra 1912. Den 3. juli 1925 ble skipet overlevert rederiet og døpt «Dronning Maud». Under en av prøveturene oppnådde skipet 16,25 [[knop (mål)|knop]].

=== I hurtigruten ===
[[Fil:DS Dronning Maud i Bergen Juli 1927.jpg|thumb|left|DS «Dronning Maud» i Bergen i 1927]]
13. juli ble  skipet satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. DS «Dronning Maud» ble hurtigrutens nye flaggskip, en posisjon hun beholdt til [[DS «Prinsesse Ragnhild»]] ble satt inn i 1931. I oktober 1929 grunnstøtte DS «Dronning Maud» ved [[Florø]]. I 1931 ble hun det første hurtigruteskipet som var utstyrt med [[radiotelefon]] ombord. I 1936 ble hurtigruten utvidet til 7 ukentlige avganger, én ukentlig avgang fra Stavanger, én ukentlig avgang fra Trondheim, og fem ukentlige avganger fra Bergen. 1. nyttårsdag 1940 var DS «Dronning Maud» på nordgående over [[Folda (Trøndelag)|Folda]] da hun ble kalt opp av det tyske lasteskipet DS «Johan Schultze» som var i havsnød. Skipet hadde mistet propellen og drev mot land. Hele mannskapet på 36 ble reddet ombord i DS «Dronning Maud».

[[Fil:"Dronning Maud" bombet i brann av tyske fly - 003.jpg|miniatyr|Skipet i brann etter bombing fra tyske fly]]
Ved [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet på Norge 9. april 1940]] var DS «Dronning Maud» på nordgående ved [[Sandnessjøen]]. Hun fortsatte til [[Kirkenes]], men ble snart rekvirert til krigsinnsats av norske myndigheter. Hun førte blant annet avdelinger fra [[Alta]] til [[Sjøvegan]]. 1. mai ble hun gjort om til hospitalskip og tok ombord et sanitetskompani i [[Sørreisa]]. Skipet ble merket med [[Røde Kors]]-merker og flagg, men merkingen oppfylte ikke krav til merking av hospitalskip jf. Geneve-konvensjonen. Denne krevet at skorstein var merket med Røde Kors-merker og skroget påført en omsluttende grønn stripe i høyde med hoveddekket. I tillegg skulle skipet vært innrapportert til Røde Kors sentralt, som deretter sørger for bekjentgjørelse til de stridende parter, noe som heller ikke var tilfelle ("Karoline kaller Kari" : lokale krigshistorier fra nord 1940-45, s. 80). Forsvarets Generaladvokat erklærte at det  var "på det rene at fartøyet ikke var korrekt merket". <ref>{{Kilde bok|tittel="Karoline eller Kari": lokale krigshistorier fra NORD 1940-45|etternavn=Nicolaisen|fornavn=Bjørnar|dato=2003|utgiver=B.Nicolaisen|isbn=978-82-996830-0-5|utgivelsessted=Sørreisa}}</ref>Mens skipet var i ferd med å legge til kai i Foldvik, dukket tre tyske fly opp. De gikk dermed til angrep med mitraljøser og slapp bomber mot skipet. DS «Dronning Maud» ble truffet av to bomber, en ved forluken, og en mellom skorsteinen og broen. Skipet begynte å brenne, og ble slept ut fra kai. 18 mennesker ble drept, ytterligere en døde senere, og 31 ble såret. Skipet ble angrepet på nytt av tyske fly neste dag og sank. Skipet ble avskrevet som totalvrak, kondemnert og ligger på bunnen utenfor Foldvikbrygger i [[Gratangen]]. En minnebauta i Foldvik ble avduket 30. juli 1989.