Redigerer DS «Bjørgvin» (1910) (avsnitt)

== Historikk DS «Norge» ==
[[Fil:DS Norge - Arendals Dampskibsselskab.jpg|thumb|left|DS «Norge» i 1923<br />Foto: Anders Beer Wilse]]
* '''190x''': Skroget bygd ved [[Fevigs Jernskibsbyggeri]], Grimstad som (byggenr.71).
* '''190x''': Verftet konkurs. Ferdigstilt ved [[Fredrikstad Mekaniske Verksted|Fredrikstad Mek. Verksted]], Fredrikstad.
* '''Mars 1910''': Levert som kystruteskip '''«Norge»''' til [[Arendals Dampskibsselskab]], [[Arendal]]. Byggepris: kr. 385 000. Satt inn i kystpostruten [[Oslo]]-[[Bergen]].
* '''22. februar 1926''': Deltok i redningen av mannskapet på fiskekutter «Atle» fra [[Marstrand]] som grunnstøtte ved Tvistienen. Mannskapet på "Norge" mottok påskjønnelse fra den svenske stat i form av gullmedaljer og sølvbegre for redningsdåden.
* '''20. februar 1928''': Avgikk [[Haugesund]] kl.23.20 i nordgående rute til Bergen. Om bord var foruten besetning, 10 passasjerer og en arrestant som skulle sendes hjem til [[Kristiansund N]] etter løsgjengeri. Det var mørkt og blåste sørvest kuling. Da skipet hadde rundet Storesundskjærene slo man full fart og la seg på kurs nordover Karmsundet. Kapteinen sendte losen ned for å drikke kaffe. Like etter møtte man et mindre fartøy som viste rød lanterne (dette viste seg senere å være tysk tråler «Rex»). For å vike for dette gav man styrbord-ror og etter passering, like nord for Garpaskjær, gav kapteinen ordre om babord-ror for å komme på kurs igjen. Rormannen synes han så landskygge forut og sa fra om dette, men kapteinen mente det var røyken fra skorsteinen som blåste forover av den akterlige vinden. Like etter, kl.23.40, gikk «Norge» på Trollholmen ved [[Vibrandsøy]] for full fart. De av besetning og passasjerer som var oppe og påkledd sprang forover mot baugen og flere klarte å fire seg ned langs ankerkjettingen og inn på Trollholmen. De øvrige havnet i sjøen. Noen av disse greide å svømme i land på Vibrandsøy. På grunn av økende slagside hadde man gitt opp å sette ut livbåt, men hadde rukket å dele ut livbelter til de fleste. Etter 2-3 minutter krenget skipet over, kantret og sank med bare baugen over vann. De første som kom til for å hjelpe var et par mann i en robåt kom til fra Vikjå på [[Karmøy]], siden kom der småbåter til fra Vibrandsøy. En taubåt med ADS’ ekspeditør E. Harris Christensen og havnefogd Wolfgang Horn søkte også. Man fant noen omkomne umiddelbart, mens noen måtte hentes ut av lugarene av dykkere. Totalt omkom 9, 7 av besetningen og 2 passasjerer (inkludert arrestanten). De som omkom var: Kaptein Knudson, Oslo,  los Salvesen, [[Moss]], båtsmann [[Thorvald Abrahamsen]], [[Farsund]],  restauratør Marcussen, Bergen,  rommann Erik Olsen Økland, [[Valestrand]],  sterspike Mathilde Gertsholm, Sverige,  2.kl. pike Kristine Olsen, [[Hitra]], passasjer Lyder Torsvik, Risnes og passasjer / arrestant Berhard Aneus Andersen, Kristiansund N.
* '''Februar 1928''': 19 sekker post og verdifull last ble snart berget. Kontrakt på berging av selve skipet ble gitt tyske Bugsier- Reederei & Bergungs AG i Hamburg. Dette selskapet benyttet heveskipene «Kraft» og «Willie», bergningsbåtene «Pontos» og «Enak» og verkstedsskipet «Rundschau». Arbeidet tok fire måneder.
* '''22. juni 1928''': Endelig flott.
* '''23. juni 1928''': Slept inn til [[Hauges Jernskibsbyggeri]], Haugesund for slippsetting og midlertidig tetting. Nå ble den siste omkomne funnet (Lyder Torsvik).
* '''14. august 1928''': [[Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri]], ([[Laksevåg]]) undertegnet kontrakt på reparasjon og ombygging av skipet. Summen var 35 000 kroner, og arbeidet skulle være ferdig før jul. brt:792.  Rederikontoret i Arendal fant ut at et navnebytte måtte til.  "Norge" var unektelig et ulykksalig skipsnavn, det viste sjøfartshistorien. Skipskatastrofen i [[Kristiansandsfjorden]] [[1855]] dukket opp i minnet, og ikke minst den uhyggelige ulykken i juni [[1904]] da [[Det forente Dampskibsselskab]]s Atlanterhavsbåt [[DS Norge]] traff [[Rockall]] og tok hundrevis av passasjerer med seg i dypet. Styret og den høye direksjon tok sin beslutning. Man måtte frigjøre seg fra "Norge"-navnets arvesynd og annen uhygge. Når skipet igjen stevnet inn på Arendals havn, skulle hun bære navnet "Bjørgvin"