Redigerer Dåhjort (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Dåhjort kjennetegnes av sine små, nærmest hvite flekker langs sidene og ryggen. Den har som oftest rødbrun sommerpels og ei svart hårstripe som går langs nakken og ryggen på dyret, men fargene kan variere fra ganske lys til nærmest sort. Vinterpelsen er generelt noe mørkere enn sommerpelsen. Dåhjorten viser større variasjon i utfarging enn våre andre [[hjortedyr]]. I fangenskap øker gjerne fargevariasjonen sammenlignet med viltlevende populasjoner, på grunn av redusert [[genetikk|genetisk]] variasjon og redusert seleksjon fra [[rovpattedyr]]. Buken og bena er lysere og ensfarget. Bakre og øvre del av lårene er dekket av hvite hår og utgjør det såkalte «''speilet''».

Dåhjort er mindre enn norsk [[hjort]], men betydelig større enn [[rådyr]]. Hannen kalles dåbukk og hunnen hind eller kolle. Hindene er fullvoksne i 3-årsalderen og veier da gjerne ca. 40-65 kg. Bukkene er fullvoksne i 5-årsalderen og veier da gjerne ca. 80-120 kg.

Bare bukkene utvikler [[gevir]]. Geviret er viktig både for individenes sosiale status og som våpen i kamper bukkene imellom. Det første settet vokser fram ved ett års alder, da kun som to rette stenger uten forgreininger. Bukkene bærer geviret gjennom hele vinteren, og feller det først i [[april]]-[[mai]]. Umiddelbart etter felling begynner et nytt gevir å vokse fram. Under veksten er det omgitt av et mørkt hudlag (basten). Basten inneholder et rikt nettverk med nerveceller og blodårer, og sørger for vern og tilførsel av oksygen og næring i vekstperioden. Mot slutten av [[august]] eller i begynnelsen av [[september]] er det nye geviret utvokst og hardnet. Basten tørker ut og blir «''feid''» av mot busker og trær.