Redigerer Cuthbert av Lindisfarne (avsnitt)

==Biografi==
Cuthbert skal ha vært fra en velstående familie i [[Lauderdale]], Northumbria. Fra [[Irland|irsk]] side har det mange ganger vært hevdet at han var fra Irland, men det er ingen støtte for dette i kildene, og navnet er saksisk og ikke keltisk. 

Hovedkilden for kunnskap om Cuthbert er [[Beda den ærverdige]], som forteller at han vokste opp som foreldreløs og ble oppdratt av en fostermor, enken Kenswith. Som gutt og ung mann gjetet han sauer i åsene nær hjemmet, og i august [[651]] skal han ha fått en visjon fra [[engel|engler]] om at den hellige [[Aidan av Lindisfarne|Aidan]] hadde dødd samme kveld i [[Bamburgh]]. Dette fikk ham til å innse at han hadde et kall til klosterlivet. Ifølge en versjon av historien ble han innen han kom til klosteret i [[Melrose (Skottland)|Melrose]] innkalt for å kjempe mot en hær fra [[Mercia]], for han skal ha kommet til hest bevæpnet med lanse da han banket på klosterporten.

Han ble munk i Melrose under da St. [[Eata av Melrose|Eata]] var [[abbed]]. Prioren, St. [[Boswell av Melrose|Boswell]] underviste ham om Bibelen og klosterlivet. I [[660]] ga Alfrid, en sønn av kong [[Oswiu av Northumbria]], land til et nytt kloster til abbeden i Melrose. Det nye klosteret ble bygget i [[Ripon]], og Eata og Cuthbert var blant de som flyttet dit i [[661]]. Men Alfrid insisterte på at klosteret skulle følge romersk tradisjon, mens munkene på Melrose tilhørte den keltiske tradisjonen. De reiste derfor tilbake til Melrose.

Omkring samme år døde Boswell, og Cuthbert etterfulgte ham som prior. Han ble så flere ganger sendt på misjonsreiser til området mellom [[Berwick]] og [[Galloway]] for å betjene de få kristne som fantes der og om mulig omvende andre. På grunn av en sykdom som herjet i området hadde mange begynt å sverge til den gamle religionen igjen, og Cuthbert måtte ta tak i dette. En by i området, [[Kirkcudbright]] («Cuthberts kirke») er oppkalt etter ham. Også andre steder er oppkalt etter Cuthberth:  [[Cotherstone]] i [[North Yorkshire]] og [[Cubert]] i [[Cornwall]].

Ved [[synoden i Whitby]] [[663]]/[[664]] ble det vedtatt å følge romerske tradisjon i kirken, blant annet for utregning av datoen for [[påske]]n. St. [[Colman av Lindisfarne]] trakk seg som biskop i protest mot dette, og sammen med alle de irske munkene og tretti av de engelske dro han tilbake til Irland. Eata ble da utnevnt til biskop og abbed av [[Lindisfarne]], og i [[664]] utnevnte han Cuthbert til prior i klosteret der. Cuthbert støttet nå innføringen av den romerske tradisjon, og bidro sterkt til å fremme denne saken i Northumbria og [[Durham, England|Durham]]. 

Egentlig ønsket han helst å være [[eremitt|eneboer]], og han bodde en tid alene på en liten øy, nå kalt St Cuthbert's Isle, rett ved Lindisfarne. I [[676]] trakk han seg fra priorembetet, og flyttet til øya Inner Farne, hvor St. Aidan tidligere hadde levd. 

Han likte ikke å reise fra øya, men forlot den en gang for å treffe Alhfled, datter av kong Oswiu. Hun ba ham innstendig om å akseptere et bispesete som hennes bror, kong [[Ecgfrith av Northumbria|Ecgfrith]] ville gi ham. I [[684]] ble han av kongen og [[erkebiskop]] [[Theodor av Canterbury]] valgt til biskop av [[Hexham bispedømme|Hexham]]. Cuthbert ville ikke forate eneboerlivet, men kongen kom personlig til ham og klarte å overtale ham. Påskedag [[685]] ble han [[ordinasjon|bispeviet]] i [[York]]. Men straks etter dro han til Melrose, og klarte der å ordne det slik at han og Eata byttet; dermed ble Eata biskop av Hexham og Cuthbert biskop av Lindisfarne.

Mindre enn to år senere kjente han at livet ebbet ut, og la ned sitt embete. Han feiret [[jul]] på Lindisfarne i [[686]], og trakk seg tilbake til Inner Farne. Der levde han tre måneder til, syk og for det meste alene. Munkene fra Lindisfarne kom for å pleie ham, men fikk ikke lov til å bosette seg sammen med ham. Han ville selv gravlegges på øya, men gikk med på munkenes ønske om at han skulle legges i klosterkirken. Etter å ha mottatt [[sakrament]]ene sovnet han stille inn 20. mars 687.