Redigerer Curtiss JN-4 (avsnitt)

== Konstruksjon og utvikling ==
Curtiss kombinerte de beste egenskaper i modell J og modell N [[Treningsfly|skoleflyet]] bygget for [[United States Army]] og [[United States Navy]] og begynte å bygge JN eller «Jenny» (navnet var en sammenfatning av '''J''' og '''N''') i 1915.<ref>Roseberry 1972, p. 477.</ref> Curtiss bygde bare et begrenset antall av JN-1 og JN-2. Størsteparten som ble bygget var JN-3 og JN-4, noen ble bygget av [[Sopwith Aviation Company Ltd.|Sopwith Aviation Company]].<ref>Angelucci 1973, p. 41.</ref>

JN-2 var en dobbeltekker med like lange vinger. [[Balanseror]]et ble kontrollert av en stikke, betjent fra bakre [[sittebrønn]] i [[førerkabin]]en<ref>Bowers 1966, p. 7.</ref> Den hadde dårlige klatreegenskaper på grunn av sin høye vekt. Den forbedrede  JN-3 hadde ulik lengde på vingeparene med balanseror bare på øverste vingepar, kontrollert av en [[Joystick|stikke]]. I tillegg pedaler for kontroll av [[ror]]ene.<ref name="Donald pp. 279–280">Donald 1997, pp. 279–280.</ref>
De første åtte JN-2 gikk i juli 1915 til U.S. Signal Corps stasjoner i [[San Diego]]. Skvadronen ble overført til [[Fort Sill]]. [[Oklahoma]] i august for å samarbeide med Field Artillery School. Her havarerte en JN-2 som resulterte i dødsfall.<ref>Larson 2004, pp. 19–20.</ref> Flygerne i skvadronen beklaget seg over JN-2 som de mente var usikker på grunn av lav motorytelse, tvilsom konstruksjon, dårlig stabilitet og altfor sensitive ror. De overordnede var uenig inntil det andre JN-2 havarerte tidlig i september, noe som førte til at de andre seks JN-2 ble satt på bakken frem til midten av oktober. Da to nye JN-3 ankom, ble de andre oppgradert i henhold til den nye design. I mars 1916 ble disse åtte JN-3 sendt til [[Mexico]] som [[Oppklaring|observasjonsfly]] for å bistå [[opprør]]sgeneralen [[Pancho Villa]] under [[den meksikanske revolusjon]]en i 1916–1917.<ref name="House p. 168" />

Eitter vellykket bruk av JN-3 bygde Curtiss en forbedret utgave, kjent som  JN-4. Det resulterte I en ordre både fra både [[US Army Air Force]] og [[US Navy]] samt [[Royal Flying Corps]] for et skolefly for [[Canada]] i desember 1918. Den canadiske versjon var JN-4 (Canadian), også kjent som "[[Canuck]]", den hadde mindre avvik fra den amerikanske versjonen, inklusive et lettere skrog, [[balanseror]] på begge vinger, større og mer avrundet ror og anneledes utformede vinger og høyderor .<ref name="Molson and Taylor p. 219">Molson and Taylor 1982, p. 219.</ref>