Redigerer Curt Christoph von Koppelow (avsnitt)

==Biografi==
Von Koppelow var i perioden 1700 til 1704 kommandant ved [[Munkholmen]] festning i [[Trondheim]]. Han var far til den norske generalmajor [[Jürgen Christoph von Koppelow]].<ref>Bugge, Kjeld. ''Bak de tørre tall.'' NST 27 (1980): 280–283</ref><ref>Ovenstad, Olai. ''Den norske hær 1628–1900. 53 plansjer, utarbeidet 1920–1948'' Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie (1948): 22</ref><ref>Bugge, Kjeld. ''Annalistiske opptegnelser vedrørende slektene Koppelow og Rosing.'' NST 10 (1945): 29-37</ref><ref>Thaulow, Christian. ''Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1 1/2 aarhundrede (omfattende ca. 1300 Personer): afsluttet omkring 1876.'' Trondhjem: I kommission hos Holbæk Eriksen (1919): 368</ref><ref>Krarup, Fredrik. ''Personalhistorisk tidsskrift – 2. bind.'' Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie (1881): 53. Se også [https://www.geni.com/people/Curt-Christopher-von-Koppelow/6000000018455648178]</ref><ref>Schlie, F. ''Die Kunst- und Geschichts-Denkmäler des Grossherogthums Mecklenburg-Schwerin.'' Leipzig: Kommissionär K. F. Köhler (1899): 221–222</ref>

Som en ung adelsmann av den tyske slekten [[von Koppelow (adelsslekt)|von Koppelow]] fra [[Hertugdømmet Mecklenburg-Schwerin]] i [[Tyskland]] ble han i 1658 invitert til å tjene feltmarskalk [[Hans Schack]] i [[Danmark]]. Von Koppelow deltok i [[slaget ved Nyborg]] på [[Fyn]], som endte krigen mellom Danmark-Norge og Sverige (1658–1660) med en avgjørende seier for Danmark-Norge og landets kontinentale allierte.<ref>Krarup, Fredrik. ''Personalhistorisk tidsskrift – 2. bind.'' Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie (1881): 53</ref><ref>Bugge, Kjeld. ''Annalistiske opptegnelser vedrørende slektene Koppelow og Rosing.'' NST 10 (1945): 29-37</ref><ref name="Isacson">Claes–Göran Isacsson. Karl X Gustavs krig: Fälttågen i Polen, Tyskland, Baltikum, Danmark och Sverige 1655–1660. Svenska Historiska Media Förlag AB, 2015. pp. 252–253</ref>

I 1662 tjente han som kornett i det Nordenfjeldske kavaleri. Senere var han en del av Brockenhuus sitt kavaleri frem til 1. september 1675. Han ble forfremmet til løytnant i Reckes kavaleri i april 1676, under [[den skånske krig]]. I juni 1676 deltok von Koppelow i invasjonen av [[Bohuslän]], [[Sverige]] som del av Bülows kavaleriskvadron.<ref>Ovenstad, Olai. ''Den norske hær 1628–1900. 53 plansjer, utarbeidet 1920–1948'' Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie (1948): 12-20</ref><ref>Gjerset, Knut. ''History of the Norwegian People – Volume 2'' The MacMillan Company (1915): 253–261</ref>

Etter den skånske krig ble von Koppelow forfremmet til major og fikk kommandoen over Gauldal dragonregiment mellom 1689 og 1699.<ref>Ovenstad, Olai. ''Den norske hær 1628–1900. 53 plansjer, utarbeidet 1920–1948'' Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie (1948): 20-22</ref>

I juli 1704 tok kommandant von Koppelow imot [[Frederik IV av Danmark og Norge]] på Munkholmen. Kongen var på sin første Norgesreise og ble værende i byen frem til den 10. august 1704. Etter besøket pensjonerte von Koppelow seg fra tjenesten, men ble boende i kommandantboligen på Munkholmen.<ref>Andersen, Dan H. ''Peter Wessel Tordenskiold.'' København: Lindhardt og Ringhof (2015): 27</ref><ref>Nielsen, A-M. ''Eneveldets konger på Norgesreise.'' Vejhistorie - Tidsskrift fra Dansk Vejhistorisk Selskab, No. 24 (2014): 8</ref><ref>Baden, G. L. ''Danmarks Riges Historie - Fjerde Deel.'' Kjøbenhavn: Schubothe (1831): 271</ref>