Redigerer Cream (avsnitt)

== 1960-årene ==
I Creams repertoar inngikk både sanger basert på tradisjonell [[blues]], som for eksempel «[[Crossroads]]» og «[[Spoonful]]», og moderne blues, som på «[[Born Under a Bad Sign]]», og mer eksentriske sanger som «[[Strange Brew]]», «[[Tales of Brave Ulysses]]» og «[[Toad]]». Creams største hits var «[[I Feel Free]]» (11. plass i Storbritannia),<ref name="classic">{{cite video|title = Cream: Classic Artists|medium = DVD|publisher = Image Entertainment|year = 2007}}</ref> «[[Sunshine of Your Love]]» (5. plass i USA),<ref name="RS">{{cite web|title = Cream: Biography: Rolling Stone|work = RollingStone.com|url = http://www.rollingstone.com/artists/cream/biography|accessdate = 2008-07-08|archive-date = 2009-09-14|archive-url = https://web.archive.org/web/20090914090736/http://www.rollingstone.com/artists/cream/biography|url-status = yes}}</ref> «[[White Room]]» (6. plass i USA),<ref name="RS"/> «Crossroads» (28. plass i USA)<ref name="RS"/> og «[[Badge]]» (skrevet sammen med [[George Harrison]]).

Sammen med [[The Jimi Hendrix Experience]], hadde Cream stor betydning for populærmusikken på den tiden, og sammen med Hendrix populariserte de [[wah-wah-pedal]]en. De sørget for et tungt og teknisk dyktig musikalsk tema som bebudet ankomsten av andre engelske band, slike som [[Led Zeppelin]], [[Deep Purple]] og [[The Jeff Beck Group]] sent i 1960-årene. Bandets konsertopptredener påvirket [[progressive rock]]eband som [[Rush]],<ref>{{cite web | title = allmusic (((Rush > Overview)))| work = Allmusic.com| url = http://www.allmusic.com/artist/rush-p5323| accessdate = 2008-11-08}}</ref> såkalte jam-band som [[The Allman Brothers Band]], [[Grateful Dead]] og [[Phish]], og [[heavy metal]]band, eksempelvis [[Black Sabbath]].<ref>{{cite web | title = allmusic (((Black Sabbath > Overview)))| work = Allmusic.com| url = http://www.allmusic.com/artist/black-sabbath-p3693| accessdate = 2008-11-08}}</ref>

Cream ble rangert nummer 16. plass  på [[VH1]]s «100 største hardrockmusikere».<ref name="VH1's 100 Greatest Artists of Hard Rock">{{cite web|url=http://www.vh1.com/shows/dyn/the_greatest/62188/episode_wildcard.jhtml?wildcard=%2Fshows%2Fdynamic%2Fincludes%2Fwildcards%2Fthe_greatest%2Fhardrock_list_full.jhtml&event_id=862769&start=81|title=VH1's 100 Greatest Artists of Hard Rock (20-1)|year=2000|publisher=[[VH1]]|language=en|accessdate=2008-06-26|archive-date=2005-02-10|archive-url=https://web.archive.org/web/20050210112157/http://www.vh1.com/shows/dyn/the_greatest/62188/episode_wildcard.jhtml?wildcard=%2Fshows%2Fdynamic%2Fincludes%2Fwildcards%2Fthe_greatest%2Fhardrock_list_full.jhtml&event_id=862769&start=81|url-status=yes}}</ref>

Cream spilte [[blues]] og [[rock]] blandet med [[psykedelisk musikk]], de regnes som grunnleggere av formatet «powertrio» (kun tre musikere) og slo igjennom i [[1967]] med «I Feel Free».

Eric Clapton var blant de første som skaffet seg wah-wah-pedal. Han brukte den effektfullt og med presisjon på låta «Tales of Brave Ulysses», og snart var wah-wah-pedalen fast utstyr for enhver sologitarist med ambisjoner om å bli kjent som dyktig gitarist.

Trioen var aktiv i bare to år, men i denne tiden var de umåtelig populært. Cream viste også veien for den framtidige [[hardrock]]en med låter som «Sunshine of your Love», (med et [[riff]] som bare ventet på å bli oppdaget), og med «Strange Brew».

De tre bandmedlemmene var utpregede individualister som utfordret hverandre og som spilte briljant sammen. De var alle enere på sine respektive instrumenter. Utenom musikken hadde de det vanskelig med å omgås hverandre. I [[1968]] bli de enige om å gå hvert til sitt og oppløse Cream. Da nyheten om oppbruddet ble kjent vakte det stor vantro og forundring at et band som var så vellykket musikalsk sett valgte å avslutte samarbeidet.{{Trenger referanse}}