Redigerer Count Basie (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
William Basie kom fra enkle kår. Hans far, Harvey Lee Basie, arbeidet som kusk og husmester for en jurist, moren het Lilly Ann Childs Basie. Hans bror, åtte år eldre enn ham selv, døde mens Basie fortsatt var i barneårene. Faren spilte [[mellophon]], et slags [[Horn (instrument)|horn]]; hans første [[klaver]]undervisning fikk han av moren på hjemmets piano. Senere fikk Basie klavertimer av en ''iss Vandevere''.{{tr}}

=== Musiker===
Han spilte som ung med  [[Sonny Greer]], før han flyttet til [[New York]] i {{Må|1924}} for å studere [[orgel]]spill og [[stride piano]] under [[Fats Waller]].  Derpå turnerte han [[vaudeville]] med [[Theater Owners Booking Association]], antok tilnavnet «Count», og flyttet til den sterkt voksende jazzscenen i [[Kansas]] {{Må|1927}}, først under [[Walter Page]]s «Blue Devils» (1927-28), dernest i [[Bennie Moten]]s orkester (1929-35).  Etter Motens bortgang dannet Basie eget orkester «Barons of Rhythm» på [[Reno Club]].  De flyttet til [[Chicago]] i {{Må|1936}} og [[New York]] i {{Må|1937}}, og ble via radiosendingene nasjonalt kjent som «The Count Basie Orchestra», med innspillinger på [[Decca]].  Basie's orkester var kjent spesielt for ''One O’Clock Jump'' fra {{Må|1937}}, ''Jumpin’ at the Woodside'' fra {{Må|1938}} og ''Taxi War Dance'' fra {{Må|1939}}.  Av besetningen før 1940 var i hovedsak [[Jimmy Rushing]] på vokal, [[Freddie Greene]] på gitar, [[Lester Young]], [[Herschel Evans]] og Earle Warren  på saksofon, [[Buck Clayton]] og [[Harry Edison]] på trompet, [[Benny Morton]] og [[Dickie Wells]] på trombone, [[Walter Page]] på bass og [[Jo Jones]] på trommer.

Orkesteret ga seg i {{Må|1950}}, hvorpå Basie utover 50- og 60-tallet etablerte oppfølgere som bl.a. turnerte Europa (inkludert [[Oslo]], 1954) og [[Japan]] {{Må|1963}}.  Perioden ga [[Neil Hefti]]s komposisjon til Basie, ''The kid from Red Bank'', som ble fast intro til [[NRK]]-programmet ''[[Reiseradioen]]''. Etter hans død ([[kreft]]) ble hans siste orkester videreført under [[Thad Jones]] (1984-86) og [[Frank Foster]] (1986-95).  Man finner «Count Basie Theatre» i hjembyen Red Bank, hvorfra man deler ut de årlige «Basie awards» innen musikkfaget.  Basie mottok en rekke [[Grammy]] og utmerkelser fra [[Down Beat]].