Redigerer Convair F-106 Delta Dart (avsnitt)

== Historie og utvikling ==

[[Fil:F-106_Delta_Dart.jpg|thumb|left|F-106A Delta Dart.]]

F-106 dukket opp etter USAFs «ultimate avskjæringsjager-program» midt på [[1950-årene|1950-tallet]]. [[F-102 Delta Dagger]] var egentlig tiltenkt denne rollen, men dets vanskelige utvikling gjorde at '''F-102A''' bare tjenestegjorde som en midlertidig flytype inntil det endelige designet av den nye modellen '''F-102B'''. Det amerikanske luftforsvaret bestilte 1&nbsp;000 F-102B i [[november]] [[1955]]. Den nye modellen viste seg å være et totalt nytt design og fikk derfor [[17. juni]] [[1956]] den nye benevnelsen '''F-106'''. De første testflyvningene som begynte på slutten av [[1956]] og begynnelsen av [[1957]] var en skuffelse, med ytelse langt under forventet. USAF var nære å ta en avgjørelse om å avslutte programmet, men la likevel inn en ordre på 350 F-106, mot de tiltenkte 1&nbsp;000. Etter noen små justeringer i designet ble '''F-106A''' og '''F-106B''' (toseters treningsversjon) levert til 15 [[skvadron|jagerflyskvadroner]] fra [[oktober]] [[1959]].

I [[desember]] [[1959]] satte Major Joseph W. Rogers verdensrekord med 2&nbsp;455 km/t mens han fløy en Delta Dart på 40&nbsp;500 fot, eller 12&nbsp;300 m.

F-106 var utstyrt med [[Hughes]] MA-1 integrerte ildledningssystem, som var tilkoblet et halvautomatisk bakkekontrollnettverk, noe som gjorde det mulig å styre flyet fra mannskap på bakken. Det var bevæpnet med fire Hughes AIM-4 Falcon luft-til-luft missiler, som var plassert i interne våpenrom under flykroppen, sammen med en enkelt AIR-2 [[kjernefysiske våpen|kjernefysisk]] rakett, som var ment for å skytes mot fiendtlige [[bombefly]]formasjoner. MA-1 systemet viste seg å være ekstremt besværlig og ble oppgradert mer enn 60 ganger i løpet av tjenestetiden.

[[Fil:Convair F-106A Delta Dart 2.jpg|thumb|left|Convair F-106A (front) og F-106B (bak)]]

Flyet tjenestegjorde for det amerikanske flyvåpenet i [[USA]], [[Alaska]], [[Island]] og [[Canada]]. Det hadde også korte perioder i [[Tyskland]] og [[Sør-Korea]]. Selv om det ble overveiet brukt i [[Vietnamkrigen]] så ble det ikke satt inn i strid, og det ble heller ikke eksportert til andre land. Flytypen var veldig populær blant egne piloter etter at barndomssykdommene ble fjernet, og hadde eksepsjonell ytelse. Testing med luft-til-luftkamper viste at Delta Dart hadde merkbar lik ytelse som [[McDonnell Douglas F-4 Phantom II|F-4 Phantom II]] i luftkamp, med samme høydeytelser og overlegen akselerasjon, selv om piloter er enige om at Phantom hadde bedre radar og bevæpning.

F-106 ble oppgradert progressivt i tjeneste, med forbedret elektronikk &ndash; et [[infrarød]]t søke- og sporesystem, bedre instrumenter og nye elementer, slik som utstyr til påfyll av drivstoff i luften og krok for nødlandinger. Noen F-106A ble oppgradert i '''Prosjekt Skarpskytter''' i [[1972]], og ble påmontert et nytt cockpitvindu uten metallbåndene på toppen, noe som utvidet pilotens synsfelt betraktelig. De fikk også et optisk våpensikte og mulighet for en enkel 20 mm [[M61 Vulcan]]-[[Gatlingvåpen|gatlingkanon]], med 650 runder ammunisjon plassert i det interne våpenrommet, som erstatning for AIR-2.

Flytypen [[F-15]] begynte å erstatte F-106 i [[1972]] og flere av disse ble overført til enheter i [[nasjonalgarden]] hvor de ble værende til de ble utfaset i [[1988]]. Flere F-106 ble konvertert til droner i [[1986]] under benevnelsen '''QF-106A''', og ble brukt som målskiver. De siste flyene ble ødelagt i januar [[1998]], mens [[NASA]] sikret noen til testbruk. F-106s offisielle populære navn, «Delta Dart», ble aldri brukt i vanlig dagligtale, men fikk i stedet kallenavnet «Six».