Redigerer
Container (transport)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Isocontainere == [[Fil:Container twistlock.JPG|thumb|''Twistlock'' kobler sammen containere. To D-containere blir 2991 + 2991 = 5982. De monteres sammen med en ''twistlock'' som er 76 mm. 5982 + 76 = 6058 som er én C-container.]] '''Isocontainerne''' fikk navn etter [[den internasjonale standardiseringsorganisasjonen]] (ISO). Isocontainere kommer i 4 grupper (aa, bb, cc og d) med 2 undergrupper (a/b/c/d og ax/bx/cx/dx). De mest brukte containerstørrelsene i transportsammenheng er ''teu-''containere. Teu er en forkortelse for twenty-foot equivalent unit. Teu angir lengden på containeren etter et system basert på fot (1 [[Fot (måleenhet)|internasjonal fot]] er definert som 0,3048 meter). {{konverter|20|ft|m}} tilsvarer størrelsene 1cc, 1c og 1cx containerne (se tabell under). Som et fellesmål for antall isocontainere i en forsendelse blir ekvivalente ISO C-containerne vanligvis brukt. De andre størrelsene regnes vanligvis om til denne størrelsen. A-containeren blir da 2 teu ({{konverter|40|ft|m}}), B blir 1,5 teu ({{konverter|30|ft|m}}), C tilsvarer 1 teu ({{konverter|20|ft|m}}) og D blir 0,5 teu ({{konverter|10|ft|m}}). 1 A-container eller kombinasjoner med 2 C-containere, 1 D- og 1 B-container eller fire D-containere vil ha samme lengde.{{utdyp}} Disse målene er hensiktsmessige siden man enkelt kan flytte og kombinere en eller flere containere på f.eks et vogntog eller en jernbanevogn (men isocontainere brukes hovedsakelig på [[containerskip]]). Isocontainernes svakhet er at de er litt for smale til å romme tre [[Europall]]er i bredden. Grunnen til dette er at de opprinnelig ble standardisert etter maksimal lastebilbredde i USA i 1967 ({{val|2438}} mm). De er likevel mye brukt i skipsfarten. På f.eks lastebiler med en vanlig bredde på 2,55 meter brukes for det meste cencontainere. Disse blir omtalt lenger ned. === Dimensjoner på isocontainere === {| class="wikitable" |- ! Type ! Utvendig lengde <br/>(mm) ! Innvendig lengde <br/>(mm) ! Utvendig bredde <br/>(mm) ! Innvendig bredde <br/>(mm) ! Utvendig høyde <br/>(mm) ! Innvendig høyde <br/>(mm) ! Maks bruttovekt <br/>(tonn) ! Lastevolum <br/>(m³) |- | 1AA |{{val|12192}} |{{val|11998}} |{{val|2438}} |{{val|2330}} |{{val|2591}} |{{val|2350}} |30,48 |65,7 |- | 1A |{{val|12192}} |{{val|11998}} |{{val|2438}} |{{val|2330}} |{{val|2438}} |{{val|2197}} |30,48 |61,4 |- |1AX |{{val|12192}} |{{val|11998}} |{{val|2438}} |{{val|2330}} |<{{val|2438}} | - |30,48 | - |- |1BB |{{val|9125}} |{{val|8931}} |{{val|2438}} |{{val|2330}} |{{val|2591}} |{{val|2350}} |25,4 |48,9 |- |1B |{{val|9125}} |{{val|8931}} |{{val|2438}} |{{val|2330}} |{{val|2438}} |{{val|2197}} |25,4 |45,7 |- |1BX |{{val|9125}} |{{val|8931}} |{{val|2438}} |{{val|2330}} |<{{val|2438}} | - |25,4 | - |- |1CC |{{val|6058}} |{{val|5867}} |{{val|2438}} |{{val|2330}} |{{val|2591}} |{{val|2350}} |20,32 |32,1 |- |1C |{{val|6058}} |{{val|5867}} |{{val|2438}} |{{val|2330}} |{{val|2438}} |{{val|2197}} |20,32 |30 |- |1CX |{{val|6058}} |{{val|5867}} |{{val|2438}} |{{val|2330}} |<{{val|2438}} | - |20,32 | - |- |1D |{{val|2991}} |{{val|2802}} |{{val|2438}} |{{val|2330}} |{{val|2438}} |{{val|2197}} |10,16 |14,3 |- |1DX |{{val|2991}} |{{val|2802}} |{{val|2438}} |{{val|2330}} |<{{val|2438}} | - |10,16 | - |- |} Containerne finnes i forskjellige utgaver, og kan deles inn i lukkede, åpne og som tankcontainere. De åpne containerne kjennetegnes med en x i typebetegnelsen. De lukkede finnes også med kjøle-/varmeaggregater (elektriske/dieseldrevne) for temperaturavhengig gods som f.eks matvarer.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med uklare setninger
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon