Redigerer Comics Code Authority (avsnitt)

== Opprettelse ==
Retningslinjene, CCA, ble opprettet i [[1954]] som en del av CMAA som svar på offentlig kritikk av hva som ble oppfattet som uønsket materiale i mange tegneseriehefter. Dette omfattet grafiske avbildninger av vold og gørr i kriminal- og skrekktegneserier, foruten også hva som ble oppfattet som seksuelle hentydninger. [[Fredric Wertham]]s bok ''[[Forførelse av de uskyldige]]'' (''Seduction of the Innocent'') sørget for at opposisjonen ble samlet mot tegneseriene og argumenterte at barn som utgjorde den største lesergruppen av serier kunne bli skadelidende. Werthams bok fikk stor oppmerksomhet og ble oversatt til en rekke språk, også nordiske. I Norge ble blant annet et eget utvalg nedsatt for å vurdere tegneserienes mulige skadelige virkninger. I USA ble det høringer i Senatets underavdeling for kriminalitet blant barn- og ungdom i 1954<ref>United States Senate Subcommittee on Juvenile Delinquency, kan oversettes til Senatets underavdeling for kriminalitet blant barn- og ungdom, og ble opprettet i [[1953]]. Det var en underavdeling av United States Senate Committee on the Judiciary.</ref>  og som fokusert særlig på tegneserier. Mange tegneserieforlag fryktet statlig regulering og sørget derfor for å opprette en bransjestyrt regulering.

Den såkalte CCA-koden ble hovedsakelig basert på en ikke gjennomført serie av retningslinjer som hadde blitt skissert av ''Association of Comics Magazine Publishers'' i [[1948]], og som igjen var modellert løselig etter [[Hollywood]]s retningslinjer for [[film]] fra [[1930]]. CCA påla dessuten mange flere restriksjoner. Som de tidligere retningslinjene påbød koden at enhver presentasjon av «politimenn, dommere, representanter fra myndighetene og respekterte institusjoner... på en slik måte at det skapte respekt for etablerte autoriteter» og la til kravet at «i enhver henseende skal de gode triumfere over det onde” og motvirke at representanter for loven ”døde som et resultat av kriminelle aktiviteter.» Særlige restriksjoner ble plassert på portretteringen av [[kidnapping]] og skjulte [[våpen]].

Avbildning av «overdreven vold» var forbudt, det samme var «skummel, usmakelige og makabre illustrasjoner». [[Vampyr]]er, [[varulv]]er, likrøvere og [[zombie]]r skulle ikke bli vist. I tillegg skulle tegneserier ikke bruke ord som «skrekk» eller «redsel» i titlene. Bruken av ordet «forbrytelse» alene var underlagt tallrike begrensninger.

Der hvor de tidligere retningslinjene hadde fordømt utgivelse av «tegneserier med sexy, løsaktig» kvinner var CCA langt mer presis: bilder av «seksuelle perversjoner», «seksuelle abnormiteter», og «utillatelig» eller «ulovlige seksuelle forhold» foruten også forførelse, [[voldtekt]], [[sadisme]], [[masochisme]] var særlig forbudt. I ord som ga ekko til Hollywoods forhåndssensur fra 1930-tallet skulle kjærlighetshistorier framheve «ekteskapets ukrenkelighet» og ved gjengivelse av scener av lidenskap ble det rådet å unngå å stimulere «lavere og nedre følelser».

All [[reklame]] for [[sprit]], [[tobakk]], [[kniv]]er, [[fyrverkeri]], nakne [[pinup]]er, postkort, og «toalettartikler av tvilsomt vesen» var forbudt.