Redigerer Coldplay (avsnitt)

== Historie ==

=== Dannelse og tidlig karriere (1996-1999) ===

Medlemmene i bandet møttes først på [[University College London]] i september [[1996]]. Chris Martin og Jon Buckland var de første medlemmene i bandet da de møttes i starten av skoleåret. De brukte resten av året til å planlegge et band. En stund vurderte Martin å forme et [[*NSYNC]]-inspirert [[boyband]] som skulle kalles «Pectoralz». Etter hvert ble Guy Berryman med, og [[8. januar]] [[1998]] ble bandet komplett da Will Champion tok jobben som trommeslager. Multitalentet Champion kunne spille både piano, gitar og bass, og han lærte raskt å spille trommer, til tross for at han aldri hadde spilt instrumentet før.

I 1998 spilte Coldplay stort sett små konserter for lokale arrangører. Fordi han ville ha større grad av «kreativ frihet», rekrutterte imidlertid Martin sin barndoms- og studentvenn [[Phil Harvey]] til å være manager. Harvey hjalp til med å samle inn penger slik at gruppen kunne spille inn en [[Demo (musikk)|demo]]. [[18. mai]] [[1998]] utkom 500 eksemplarer av ''Safety EP''. Mesteparten av [[EP]]-ene ble gitt til [[plateselskap]]er og venner. Kun 50 eksemplarer var igjen for offentlig salg. I desember signerte Coldplay en kontrakt med plateselskapet [[Fierce Panda]] etter at grunnleggeren [[Simon Williams]] hadde sett bandets konsert den kvelden. Resultatet var EP-en ''Brothers And Sisters'', som ble spilt inn i løpet av kun fire dager i februar 1999. EP-en ble utgitt i april, og kun 2500 eksemplarer ble trykket. Ryktet deres spredte seg likevel sakte, men sikkert i [[England]], hjulpet av regelmessig avspilling på [[radio]]kanalen [[BBC]].

Da de var ferdige med sine siste eksamener, skiftet Coldplay plateselskap og inngikk en kontrakt om fem album med [[Parlophone]] våren 1999. Etter å ha vist seg frem for første gang på [[Glastonbury]]-festivalen, gikk bandet i studio for å spille inn en tredje EP kalt ''The Blue Room''. EP-en ble utgitt i oktober i {{formatnum: 5000 }} eksemplarer. Innspillingssesjonene for ''The Blue Room'' var kaotiske. Martin bestemte seg for å kaste Champion ut av bandet, men ombestemte seg senere og tok ham inn i varmen igjen. Martins dårlige samvittighet gjorde at han – trass i at han selv hevder å være avholds fra både alkohol og tobakk – dro på drikkelag. Etter hvert ble bandmedlemmene mer samstemte og laget et nytt sett med regler for å holde gruppen sammen. Bandet erklærte en én-for-alle/alle-for-én-plan. Coldplay var et [[demokrati]], og inntektene skulle deles likt, slik som i bandene [[U2 (band)|U2]] og [[R.E.M.]] Bandet skulle sparke alle som brukte [[kokain]]. I senere år har Martin spøkt om bandets rene image ved å si at «Dette [å spille musikk] er bedre enn å ta kokain fra en hores rygg! Noe vi ikke gjør!»<ref>{{Kilde avis|tittel=Coldplay, Arena, Manchester|url=https://www.theguardian.com/music/2003/apr/16/artsfeatures.popandrock|avis=The Guardian|dato=2003-04-16|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Dave|etternavn=Simpson|side=|sitat=}}</ref>

=== Parachutes (1999–2001) ===
[[Fil:Chris Martin.jpg|thumb|[[Chris Martin]]]]
I november 1999 fokuserte Coldplay på sitt debutalbum. Bandet brukte nyåret til å gjøre ferdig sangene «Yellow» og «Everything's Not Lost». De spilte også på [[NME]] Carling Premier Tour, som gav nye og fremadstormende band muligheten til å vise seg frem. Etter å ha utgitt tre EP-er uten en eneste hit, fikk de sin første topp 40-singel med «Shiver», som ble utgitt i mars 2000. Singelen kom på en 35.-plass på hitlistene, og ga bandet deres første [[fjernsyn]]savspilling, på [[MTV]].

Juni 2000 var et høydepunkt i Coldplays karriere. Bandet dro på sin første turné, som inkluderte en vellykket retur til Glastonbury. Enda viktigere var det at bandet gav ut gjennombruddssingelen «Yellow». Låten gikk nesten til topps på hitlistene, med en 4.-plass på de engelske hitlistene. Dette gjorde bandet offentlig kjent.

Coldplay utga sitt første album, ''Parachutes'', i juli 2000. «Yellow» og «Trouble» ble regelmessig spilt på [[radio]] på begge sidene av Atlanterhavet. [[Parlophone]] forutså opprinnelig et salg på {{formatnum:40000}} eksemplarer, men ved [[jul]] hadde 1,6 millioner eksemplarer blitt solgt i England alene. ''Parachutes'' ble nominert til [[Mercury Music Prize]] i september 2000.

Etter å ha oppnådd suksess i [[Europa]] satte bandet kursen for [[Nord-Amerika]]. ''Parachutes'' ble utgitt i november 2000. Bandet dro ut på en klubbturné i [[USA|De forente stater]] tidlig i 2001, i tillegg til at de var gjester hos [[Saturday Night Live]], [[Late Night with Conan O'Brien]] og [[The Late Show with David Letterman]]. ''Parachutes'' var en beskjeden suksess og ble gitt [[gullalbum]]-status i De forente stater. Albumet vant [[Grammy]]prisen for beste alternative musikkalbum på Grammyprisutdelingen i 2002.

=== Viva La Vida or Death and All His Friends (2008-nåtid)===
Coldplays studioalbum ''Viva la Vida or Death And All His Friends''<ref name="EMI">{{Kilde www |url=http://www.emigroup.com/Press/2008/press46.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-05-03 |arkiv-dato=2008-04-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080420034120/http://www.emigroup.com/Press/2008/press46.htm |url-status=yes }}</ref> er produsert av Brian Eno og Markus Dravs.<ref name="EMI" /> Coldplay la sangen «Violet Hill» ut på hjemmesiden sin tirsdag 29. april 2008 klokken 12:15 GMT.<ref name="song">http://www.coldplay.com/song.html</ref> Sangen har vært tilgjengelig én uke etter utgivelse, for gratis nedlasting.<ref name="song" /> Albumet ble lansert 12. juni 2008 i Storbritannia og 17. juni 2008 i USA.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rollingstone.com/music/music-news/rolling-stone-exclusive-coldplays-new-album-title-revealed-98198/|tittel=Rolling Stone Exclusive: Coldplay’s New Album Title Revealed|besøksdato=|forfattere=|dato=2008-03-18|fornavn=Evan|etternavn=Serpick|språk=en-US|verk=Rolling Stone|forlag=|sitat=}}</ref>  Det ble lagt ut for salg i Norge 13. juni 2008.

Singelen «[[Viva la Vida (sang)|Viva La Vida]]» fra albumet fikk svært mye radiotid i løpet av 2008 og ble en av de mest spilte sangene på radio det året.{{tr}}