Redigerer Clausius-Clapeyrons ligning (avsnitt)

==Faseoverganger==

Alle stoff kan eksistere i flere faser eller [[aggregattilstand]]er avhengig av forskjellig [[Termodynamikk#Tilstandsvariable|termodynamiske variable]] som [[trykk]] og [[temperatur]]. For at disse ulike fasene samtidig skal kunne opptre, er det nødvendig at temperaturen er under en viss, øvre grense som er stoffets [[Kritisk temperatur|kritiske temperatur]]. Deres antall er generelt gitt ved [[Gibbs' faseregel]].

[[Fil:Gas reale.PNG|thumb|360px|Typiske [[isoterm]]er for en reell gass. ''C&thinsp;'' er [[kritisk punkt]] og langs ''MN&thinsp;'' er gass og væske i likevekt med konstant trykk.]]

Når noen av de termodynamiske variable forandres, vil stoffet kunne gå gjennom én eller flere  [[faseovergang]]er. Holder man for eksempel temperaturen konstant og varierer [[tetthet]]en til stoffet, vil likevektstilstandene ligge på en [[isoterm]]. Den er beskrevet av dets [[tilstandsligning]] som gir hvordan trykket i dette tilfellet varierer med tettheten. Når denne er veldig lav, vil stoffet være i en [[gass]]fase hvor atomene eller molekylene det består av, være langt fra hverandre. Det opptrer da tilnærmet som en [[ideell gass]].<ref name = Atkins> P.W. Atkins, ''Physical Chemistry'', Oxford University Press, England (1988). ISBN 0-19-855186-X.</ref>

Ved en påfølgende sammenpressing eller kompresjon, vil først trykket øke. Men er man under den kritiske temperatur, vil snart gassen begynne å [[Kondensasjon|kondensere]] til [[væske]]. Ved videre sammentrykking forblir trykket konstant så lenge gassen og væsken er i [[termisk likevekt]]. Det omtales som [[Damptrykk|metningstrykket]]. 

Til slutt er stoffet gått fullstendig over i væskefasen der en videre kompresjon medfører en mye kraftigere økning i trykket. Fortsetter denne, vil væsken etter hvert begynne å størkne til fast stoff. Så lenge denne faseoverganger skjer, forblir trykket igjen konstant. Til slutt er alt stoff gått over i den faste fasen. Ofte vil denne kunne bestå av ulike faser med for eksempel forskjellig [[krystallstruktur]]. På den måten kan videre faseoverganger oppstå. For eksempel kan is befinne seg i minst syv kjente faser.<ref name = Sears> F.W. Sears, ''An Introduction to Therrmodynamics, the Kinetic Theory of Gases and Statistical Mechanics'', Addison-Wesley Publishing Company, Reading MA (1956).</ref>

===Fasediagram===
[[Fil:Fasediagram-nor.PNG|thumb|300px|Generelt [[Fasediagram|fasediagram]] for stoff med tre faser. Den grønne, prikkete linjen gjelder for et stoff som krymper ved smelting som for eksempel is.]]

Når to faser, som for eksempel vann og dens damp er i termisk likevekt, er deres felles trykk ''P&thinsp;'' det samme og bestemt av temperaturen ''T''. Forandres denne, vil også dette [[damptrykk]]et forandres. Deres koeksistens er derfor gitt ved en kurve ''P'' = ''P''(''T'') i et [[fasediagram]]. Den ender i et [[kritisk punkt]] hvor det ikke lenger er noen forskjell mellom de to fasene. Det er ikke kjent om det eksisterer slike punkt på overganger fra den faste til den flytende fasen.

På samme måte finnes det en koeksistenskurve mellom den faste og flytende fasen som beskriver hvordan smeltetemperaturen varier med trykket. Ved lave trykk kan også et fast stoff gå direkte over til en gass ved [[sublimasjon]] som gir opphav til en tredje koeksistenskurve. De tre kurvene som skiller disse fasene, møtes i et [[trippelpunkt]] hvor både trykk og temperatur er fiksert.<ref name = Atkins/>

Disse forskjellige likevektskurvene kan bestemmes ved Clausius-Clayperons ligning. Den gir direkte deres [[stigningstall]] når den [[latent varme|latente varmen]] for overgangen er kjent. Hvis da trykk og temperatur er kjente i trippelpunktet, kan ligningen [[integrasjon|integreres]] og på den måten gi en fremstilling av hele kurven.