Redigerer Claus Fasting (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Norske Selskab Eilif Peterssen.jpg|thumb|400px|[[Eilif Peterssen]]s «En Aften i [[Det norske Selskab]]» malt i 1892 viser sentrale medlemmer i den litterære selskapsklubben for norske studenter i [[København]]. Claus Fasting står i grønn ''[[justaucorps]]'' foran, til venstre for den sittende [[Johan Herman Wessel]] med hevet glass.]]
Claus Fasting var sønn av Gerhardine («Gertke») von Güllich (1716–70) og Fredrik Fasting (1718–69),<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Claus Fasting - norsk journalist» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 30. november 2023 fra [https://snl.no/Claus_Fasting_-_norsk_journalist]</ref> [[Nykirken (Bergen)|Nykirkens]] sogneprest som tilhørte den [[pietistisk]]e trosretning. Claus Fasting var eneste barn. Han fikk sin første undervisning hos [[Ludvig Holberg]]s skolekamerat, [[rektor]] [[Ole Camstrup]]. Deretter kom han på [[Bergen katedralskole|latinskole]], og tok i [[1762]] eksamen i [[filosofi]] i [[København]]. Deretter studerte han etter sin fars ønske [[teologi]] hjemme i Bergen, før han avla embetseksamen i dette i København i [[1766]]. I [[1768]] vendte han tilbake til Bergen, men gav opp teologien da faren døde året etter. Fasting hadde arbeidet som [[hovmester]] hos en stiftsamtmanns sønn, og lengtet etter større frihet. I [[1770]] dro han for tredje gang til København, samme år som hans mor døde. Her ble han medlem av [[Det norske selskab]]. Nest etter [[Wessel]] var han kretsens mest spirituelle mann, med [[Ludvig Holberg|Holberg]] og [[Voltaire]] som forbilder. Få kunne som han formulere treffende [[epigram]]mer, eller var tilsvarende orientert om samtidens og eldre [[litteratur]]. Wessel skrøt av Fastings evne til å snakke «fransk midt i perialen» (= i fylla). I [[1773]] leverte han [[skuespill]]et ''Hermione'' som deltaker i en konkurranse utlyst av [[Det kongelige teater]]. Handlingen var så usammenhengende at det ble påstått at Wessel skrev sin ''Kierlighed uden strømper'' som en [[parodi]] på stykket, men det er neppe riktig. Og Fastings komedie ''Actierne eller De Rige'' ble etter hvert oppført på Det kongelige teater, skjønt uten større suksess. Fasting forstod at han egnet seg bedre som kritiker enn som utøver innen faget, og sammen med venner utgav han ''Kritisk journal'' i 1773 og ''Kritisk tilskuer'' i [[1775]]-76, der de slo ned på alt de fant av middelmådighet.<ref>Anders Bjarne Fossen: Claus Fasting, ''Bergensere i tusen år'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2007, ISBN 82-573-1652-0</ref> Økonomisk greide han seg ved å oversette for teateret, og som sekretær i lotteriet. En stund arbeidet han også som «[[volontør]]» (ulønnet [[praktikant]]) i [[Rentekammeret]], i håp om å komme i betraktning for en ansettelse.