Redigerer Claudio Monteverdi (avsnitt)

== Biografi ==
=== Oppvekst og ungdom ===
Claudio Monteverdi var den eldste sønnen til barbereren og [[kirurg|sårlegen]] Baldassare Monteverdi (født rundt 1542) og Maddalena Zignani (død rundt 1576). Selv om familien levde i beskjedne kår, fikk de to eldste sønnene en grundig musikalsk utdanning, og også Claudios bror [[Giulio Cesare Monteverdi|Giulio Cesare]] ble en kjent musiker. Brødrene fikk musikalsk opplæring hos Marcantonio Ingenieri, [[kapellmester]] ved katedralen i Cremona, og Ingenieris innflytelse kan spores i Claudios første samling ''Sacrae cantiunculae'' (1582) som han komponerte 15 år gammel. I 1587 publiserte han sin første samling [[madrigal]]er.

=== Mantova ===
[[Fil:Portrait of a Musician by a Cremonese artist - Ashmolean Museum - Robbins-Landon 1991 p74.jpg|thumb|right|210px|Claudio Monteverdi, ca. 1597. Sannsynligvis det første bildet av Monteverdi, malt mens han ennå var i Mantova]]
I 1590 ble Monteverdi ansatt som sanger og fiolinist ved hertug [[Vincenzo Gonzaga]]s hoff i Mantova. Her var det gode betingelser med et fullstendig [[orkester]] og fremragende [[solo (musikk)|solister]]. Han må raskt ha blitt en ledende medlem av hofforkesteret, for i 1595 fikk han følge tjenesteherren på en militært motivert reise til Ungarn for å møte tyrkerne. 20. mai 1599 giftet han seg med Claudia de Cattaneis, selv sanger og datter til en av musikerne ved hoffet. Nesten umiddelbart måtte han følge tjenesteherren som skulle på spaopphold i [[Flandern]], og her fikk Monteverdi møte mesterne i [[Den fransk-flamske skolen|den fransk-flamske musikkstilen]].{{tr}}

Rundt år 1600 var Monteverdis ry som komponist befestet, men musikken hans ble også angrepet av representanter for den gamle renessansestilen som anklaget den nye monodiske stilen for å ikke følge 1500-tallets musikalske krav om et jevnt flytende kontrapunkt, forberedte dissonanser og likeverdige stemmer. [[Giovanni Artusi]] publiserte i 1599 en pamflett hvor han – uten å nevne navn – kritiserte flere [[madrigal]]er for å være «utålelige for øret», og hevdet at de «såret i stedet for å sjarmere».{{tr}}

I 1601 ble Monteverdi utnevnt til kapellmester, ''maestro di cappella''. Tross forpliktelsene ved hoffet komponerte Monteverdi i perioden fra 1590 til 1605 musikk nok til å fylle fire madrigalbøker. Fra den femte boken hadde han begynt å komponere i den nye stilen, og fra [[monodi]]ens betoning av klare [[melodi]]linjer, forståelig tekst og et sparsomt [[akkompagnement]], var det bare et kort og logisk skritt til den nye operaformen, og i 1607 komponerte Monteverdi en av de første i sitt slag, ''[[L’Orfeo]]'', som han skrev som bestillingsverk til det årlige karnevalet i Mantova. Operaen ble oppført 24. februar med stor suksess.{{tr}}

September samme år døde hustruen Claudia, et tap Monteverdi tok svært hardt. Han bodde en stund hos sin far i Cremona og vegret seg mot å reise tilbake til hoffet i Mantova, men til slutt ble han kalt tilbake for å komponere en opera til hertugarvingens bryllupsfeiring. Han skrev da operaen ''[[L’Arianna]]'' (1608), hvorav bare den kjente «Ariadnes klage» er bevart.{{tr}}

I 1610 gav han ut sitt viktigste kirkemusikalske verk, ''[[Vespro della Beata Vergine (Monteverdi)|Vespro della Beata Vergine]]'' («Mariavesper»). Etter hertug Vincenzo Gonzagas død i 1612 ble Monteverdi sagt opp av den mindre musikkinteresserte etterfølgeren.{{tr}}

=== Venezia ===
Monteverdi bodde en kort stund i Cremona før han i 1613 enstemmig ble valgt som kapellmester i [[Markuskirken]], en av de viktigste postene i den musikalske verden på den tiden. Her viste han seg som en effektiv administrator. Musikklivet hadde ligget nede en stund, men han fikk koret på føttene igjen, engasjerte nye virtuose sangere, som  [[Francesco Cavalli]], kjøpte inn nye noter, gjeninnførte regelmessig [[Messe (musikk)|messesang]] og sørget for at orkestermedlemmene fikk månedslønn i stedet for lønn på oppdragsbasis. Dermed begynte hans beste og mest produktive år. Ved siden av tallrike kirkemusikalske verk fortsatte Monteverdi å skrive verdslig musikk, og han publiserte mellom 1614 og 1638 madrigalsamlingene nr. 6 til 8.{{tr}}

Sønnen døde i en [[pest]]epidemi, og etter det forverret Monteverdis helse seg fort. I anledning åpningen av det første offentlige operahuset i Venezia i 1637 skrev han flere verk for scenen, blant annet ''[[Il ritorno d'Ulisse in patria]]'' (1641) og ''[[L'incoronazione di Poppea]]'' (1642). Samtidig overvåket han utgivelsen av utvalgte kirkemusikalske verk fra samlingen ''[[Selva morale e spirituale]]'' (1641). Han døde i 1643 i Venezia etter en reise til Cremona og Mantova. Venetianerne ga han en fyrstelig begravelse, og han er gravlagt i kirken ''Santa Maria Gloriosa dei Frari'' hvor det finnes en minneplakett i et av kapellene som flankerer hovedkoret.{{tr}}