Redigerer Claudia Rufina (avsnitt)

== Diskuterte teorier ==
=== Tidlig kristendom ===

Den andre [[Pastoralbrevene|epistelen til Timoteus]] i ''[[Det nye testamente]]'' inneholder et avsnitt som lyder «Evbolos, Pudens, Linus, Klaudia og alle våre søsken hilser deg.».<ref>Bibelen.no: [http://bibelen.no/chapter.aspx?book=2TI&chapter=4 Paulus’ andre brev til Timoteus] {{Wayback|url=http://bibelen.no/chapter.aspx?book=2TI&chapter=4 |date=20070208144412 }}</ref> Det har lenge blitt spekulert om den Klaudia og Pudens som er nevnt her er de samme som Claudia Rufina og hennes ektemann. [[William Camden]]s verk ''Britannia'' fra [[1586]] gjør denne identifikasjonen, og støtter seg på [[John Bale]] og [[Matthew Parker]].<ref>Camden, William: Britannia, kapittel [http://www.philological.bham.ac.uk/cambrit/romanseng.html «Romans in Britaine» § 54]</ref> Camdens samtidige, den [[Vatikanet|vatikanske]] historikeren [[Caesar Baronius]] kom til samme konklusjon i hans ''Annales Ecclesiastici''. På [[1600-tallet]] sa [[James Ussher]] seg enig, og identifiserte den nevnte Linus med den tidlige biskopen av Roma som hadde dette navnet.<ref>Ussher, James: ''Britannicarum Ecclesiarum Antiquitates''. Dublin, 1639; sidene 10-12</ref> [[Linus (pave)|Pave Linus]]’ mors navn er blitt oppgitt som Klaudia/Claudia i ''[[Apostolisk konstitusjon]]''<ref>''Apostolic Constitutions'' [http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf07.ix.viii.iv.html 7.4]</ref> [[John Williams (Ab Ithel)]] gjorde den samme identifikasjon på [[1800-tallet]].<ref name="ReferenceA">Williams, John: ''Claudia and Pudens'', 1848</ref>

Imidlertid, hinsides tilfeldigheten med navnene, ble navnet Klaudia/Claudia gitt til hvert kvinnelige medlem av den gamle [[aristokrati]]ske romerske slekten [[Claudia (gens)|Claudius/Claudia]]<ref>Smith, William: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology''. [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0770.html Bind 1, sidene 761-762]   {{Wayback|url=http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0770.html |date=20110605233349 }}</ref> og Pudens var ikke et uvanlig som et romersk familienavn.<ref>Smith, William: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology''. [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/2936.html Bind 3, side 602]   {{Wayback|url=http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/2936.html |date=20070202115940 }}</ref> Det finnes intet bevis for en forbindelse mellom Klaudia/Claudia og Pudens nevnt av Martialis og den Klaudia og Pudens nevnt i ''Det nye testamente'' ([[Pastoralbrevene]]). Martialis skrev på 90-tallet mens Pastoralbrevene er tradisjonelt blitt datert til rundt år [[60]]. En del forskere betrakter Pastoralbrevene for å være [[Pseudepigrafi|pseudoepigrafisk]]<ref>Wikisource: [http://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Epistles_to_Timothy_and_Titus «Epistles to Timothy and Titus»] i ''Catholic Encyclopedia'' fra 1913.</ref>, noe som vil gjøre det mulig å datere dem til 90-tallet, men det gjør deres innhold tvilsomt. Faktum er at navnene Pudens og Klaudia blir skilt av nevnet Linus i Pastoralbrevene synes å indikere at de ikke var et ektepar.<ref>Edmundson, George: ''The Church in Rome in the First Century'', Note C: [http://www.ccel.org/ccel/edmundson/church.xii.iii.html the Pudens Legend], 1913</ref>

Den hellige [[Novatus]] (død ca. 151) og dennes bror, martyren Timoteus, skal være hennes barn.

=== Mulige britiske slektninger ===
Claudias britiske slektskap har ført til spekulasjoner om at hun kan ha vært i slekt med kjente britiske historiske figurer. Med tanke på hennes navn har det vært foreslått at hun var beslektet med [[Tiberius Claudius Cogidubnus]], til tross for at navnet er stavet på romerske vis, var han en britisk konge som styrte som en romersk underkonge på slutten av [[100-tallet]].<ref name="ReferenceA"/><ref>[http://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Claudia «Claudia»] i ''Catholic Encyclopedia'' av 1913.</ref> En inskripsjon av Cogidubnus som er funnet i [[Chichester]], ''kan'' nevne en «Pudens», men inskripsjonen er såpass ødelagt at det ikke kan slås fast med sikkerhet, og måten navnet er skrevet på, gjør det usannsynlig at personen som er omtalt,var en romersk borger.<ref>Bogaers, J. E. (1979): «King Cogidubnus in Chichester: another reading of RIB 91», Britannia 10, sidene 243-254</ref> En særegen britisk [[pseudohistorie]] hevder at folk i Vest-Europa, særlig [[Storbritannia (øy)|Britannia]], nedstammer fra en av [[Israel]]s [[Israels ti forsvunne stammer|tapte stammer]], og likeledes at den britiske kongefamilie nedstammer fra [[Bibelen]]s [[David av Israel|kong David]].<ref>[http://www.orange-street-church.org/text/beliefs.htm Beliefs of the Orange Street Church, a British-Israelite church], lest 24. april 2009</ref> En tro innenfor denne tradisjonen gjør Claudia til datteren av den britiske motstandslederen [[Caratacus]],<ref>Jowett, George: ''The Drama of the Lost Disciples'', 1961</ref> men bortsett fra det faktum at det er kjent at Caratacus endte sitt liv Roma, finnes det intet bevis som knytter ham til Claudia.

Videre er det flere andre britiske konger, som [[Tincomarus]], [[Dubnovellaunus]], [[Adminius]] og [[Verica]], som er kjent for å ha flyktet fra Britannia til Roma<ref>Augustus: ''Res Gestae Divi Augusti'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Augustus/Res_Gestae/6*.html#32 32]; [[Sveton|Suetonius]]: ''Caligula'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Caligula*.html#44 44]; Dio Cassius|Cassius, Dio: ''Romersk historie'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/60*.html#19 60.19]; Creighton, John: ''Coins and power in Late Iron Age Britain'', Cambridge University Press, 2000</ref>, og tallrike andre britonere har meget sannsynlig blitt sendt dit som diplomatiske gisler, foruten krigsfanger som ble fraktet dit og solgt som slaver, noe som gir en rekke mulige slektskapsforbindelser. Ettersom Martialis ikke går i detaljer om hennes avstamning, kan ethvert forsøk på å identifisere hennes bakgrunn kun bli formodninger.