Redigerer Christopher Tostrup Paus (avsnitt)

== Bakgrunn og barndom ==

[[Fil:Altenburg2.png|thumb|Silhuett av Christopher Tostrup Paus' farfar [[Henrik Johan Paus]] (nr. 2 fra venstre), lengst til høyre Henrik Ibsens mor [[Marichen Altenburg]]. Silhuetten av familien i [[Altenburggården]] ble eid av Christopher Tostrup Paus og er det eneste eksisterende portrettet av noen av Ibsens foreldre.]]
[[File:Christopher Paus.jpg|thumb|Christopher Tostrup Paus med [[beret]] rundt 1890, med hans egen signatur, fra visittkortsamling fra familien [[Aall]] på [[Ulefos Hovedgaard]]. Paus bodde i Roma på den tiden.]]

Christopher Tostrup Paus ble født 10. september 1862 på [[Akershus festning]] og døpt i [[Akershus slottskirke]] (Garnisonskirken) 7. november samme år.<ref name="dåp">[https://www.digitalarkivet.no/kb20060227060249 Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1859–1869, s. 48]</ref><ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060227050223 Garnisonsmenigheten Kirkebøker, G/Ga/L0006: Klokkerbok nr. 6, 1860–1880, s. 33]</ref> Han tilhørte «[[skien]]sgrenen» av slekten [[Paus]] og var sønn av senere [[krigskommissær]] i Molde ''[[Johan Altenborg Paus]]'' (1833–1894) og ''Agnes [[Tostrup]]'' (1839–1863).<ref name="Tostrup">Finne-Grønn, S.H. (1897): ''Familien Tostrup fra Lister''.</ref> På farens side var han barnebarn av prokurator, fogd og proprietær [[Henrik Johan Paus]] som eide storgården [[Østerhaug]] ved [[Elverum]] og Sophie [[Christian Lintrup|Lintrup]]. Farfaren vokste opp i [[Altenburggården]] med kusinen [[Marichen Altenburg]] (Henrik Ibsens mor) som hennes «sammenbragte bror» eller pleiebror, og var også halvbror og nær barndomsvenn av [[Knud Ibsen]] (Henrik Ibsens far). Henrik Johan Paus var oppkalt etter morens første ektefelle [[Henrich Ibsen|Henrich Johan Ibsen]] (Henrik Ibsens farfar), mens Christophers far [[Johan Altenborg Paus]] var oppkalt etter farens pleiefar [[Johan Andreas Altenburg|Johan Altenburg]] (Henrik Ibsens morfar). Henrik Ibsen var øyensynlig oppkalt etter både farfaren og onkelen – som stod begge foreldrene nær – med navnene Henrik Johan.
[[Fil:Kjellestad gård på Stathelle.jpeg|thumb|left|Herregården [[Kjellestad]] i [[Stathelle]], der Christopher Paus i stor grad vokste opp med besteforeldrene Camilla og [[Christopher Tostrup]]]]

På morens side var Christopher Tostrup Paus barnebarn av trelasthandler [[Christopher Henrik Holfeldt Tostrup]] (1804–1881) og (Julie) Camilla [[Andreas Schaft|Schaft]] (1814–1897). Foreldrene var tremenninger. Etter morens død var faren gift på nytt med Cathinka Charlotte [[Christensen (slekt fra Gjerpen)|Christensen]], datter av grosserer [[Arne Christensen]]; stemoren var søster av lagmannen Hans Christian Christensen og grosserer Arne Emil Christensen, som begge var gift med døtre av trelasthandler [[Haaken C. Mathiesen]], Tostrupfamiliens partner i Tostrup & Mathiesen. Blant hans faddere ved dåpen var morfaren Christopher Tostrup, tidligere adjutant for kong Karl Johan [[Hans Christian Rosen]] og morens barndomsvenninne Marie Arup, datter av [[Jens Lauritz Arup]].<ref name="dåp" />

Da han ble født bodde foreldrene på Akershus festning der faren tjenestegjorde som [[premierløytnant]]. Moren døde året etter, og faren bodde fra 1860-årene på forskjellige adresser i Christiania med sin nye ektefelle og etterhvert sine barn fra andre ekteskap; familien hadde også kokkepike, stuepike og barnepike.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1866 | tittel = Christiania bykalender | utgivelsessted = Christiania | forlag = Det Forrige Lehmannske Bogtrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017112881216_001?page=67 | side = 65 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1871 | tittel = Veiviser for Christiania By for 1871 | utgivelsessted = Christiania | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013181016_001?page=71 | side = 69 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1874 | tittel = Veiviser for Christiania By for 1874 | utgivelsessted = Christiania | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013181018_001?page=83 | side = 80 }}</ref><ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038027010012 Folketelling 1865 for Kristiania kjøpstad]</ref><ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055001277 Folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad]</ref><ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257045460 Folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad]</ref> Christopher Tostrup Paus er imidlertid ikke ført opp hos faren i noen av folketellingene fra 1865 og fremover, og ser ut til å ha tilbragt store deler av barndommen hos besteforeldrene Tostrup, bl.a. på herregården [[Kjellestad]] i [[Stathelle]], der det ble holdt et gjestfritt hus med hyppige besøk bl.a. fra familien Mathiesen på Linderud; kusinen Hanna Holfeldt Gjør fortalte om deres barndom der i erindringer trykket i ''Bamble gjennom tidene''. Ifølge Gjør bodde Paus' tidligere barnepike «Ninni» (trolig Caroline Hammerstad, 1815–1902) på Kjellestad, og Paus «havde altid en fuglehund, som fik lov til at komme ind i stuerne», i motsetning til gårdshunden.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2004 | kapittel=Nogen Barndomserindringer fra Kjellestaddagene|tittel = Bamble gjennom tidene | utgivelsessted = Stathelle | forlag = Historielaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060581010_001 | side = 130–134 }}</ref> Paus er registrert som bosatt på Kjellestad i folketellingene for både 1875,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052160000007 Folketelling 1875 for Bamble prestegjeld, Stathelle ladested]</ref> 1885<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053275000010 Folketelling 1885 for Stathelle ladested]</ref> og 1891.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052827000006 Folketelling 1891 for Stathelle ladested]</ref> Antagelig ble han oppfostret hos besteforeldrene fra morens død i 1863.

Christopher Tostrup Paus var fetter til britisk konsul i Oslo [[Christopher Lintrup Paus]] og tremenning til bl.a. statsminister [[Sigurd Ibsen]] og til skipsreder [[Øivind Lorentzen]], [[Ragnhild, fru Lorentzen|prinsesse Ragnhilds]] svigerfar. Han var videre tremenning til generalkonsul i Wien og godseier i Skåne [[Thorleif Paus]] (visesangeren [[Ole Paus]]' farfar); han var både tremenning på farssiden og filleonkel på morssiden til godseier [[Herman Paus]], som var gift med Leo Tolstojs barnebarn [[Tatiana Tolstoy-Paus|Tatiana]]. Herman Paus bestyrte hans svenske gods fra 1923, og overtok Herresta i 1938.