Redigerer Christopher Hansteen (astronom) (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
{{utdypende|Hansteen (slekt)}}
{|
|[[File:Christopher Hansteen by Aasta Hansteen.jpg|thumb|left|Portrett utført av datteren [[Asta Hansteen]], gjengitt i hans ''Reise-Erindringer'' utgitt i 1859.<ref name="Reise-Erindringer"/>]]
Christopher Hansteen kom til verden i [[Øvre Slottsgate]] nr.7 som lå i Kvadraturen, i nærheten av Akershus festning i Christiania . Han var det tredje barn av Johannes Mathias Hansteen (1744–1792, dansk prestesønn fra Thystrup på Sjælland) og hans hustru Anne Cathrine født Treschow (1754–1829, 
tollembetsmannsdatter fra [[Halden|Fredrikshald]]). Moren var kusine til filosofen, professoren og politikeren [[Niels Treschow]] (1751–1833).

Johannes Mathias hadde tolv søstre, to av dem ble gift i Norge. Han giftet seg med sin Thrine i 1779 på Fredrikshald, der han først var i tolletaten hos sin svigerfar. Så fikk Johannes Mathias Hansteen stilling som bytollkasserer i Christiania og kjøpte den store, toetasjers gården i
Øvre Slottssgate i 1783.

Christopher Hansteen var bror til memoarforfatteren [[Conradine Dunker]] (1780–1866) og far til bergverksmannen [[Harald Hansteen]] (1821–1903) og maleren, forfatteren og kvinnesakskvinnen [[Aasta Hansteen]] (1824–1908).
|}

=== Astronom ===
[[File:Portrett av Christopher Hansteen (1784-1873), ca 1862 (7156501310).jpg|thumb|Astronomen Christopher Hansteen på visittkort fra rundt 1862{{byline|[[Carl Christian Wischmann]] / [[Nasjonalbiblioteket]]s arkiv}}]]
[[Fil:Portrett av Christopher Hansteen.jpg|thumb|Hansteen med Storkorset av [[St. Olavs Orden]], trolig fotografert rundt 1870.{{byline|Carl Christian Wischmann / Nasjonalbiblioteket}}]]
{|
|[[File:Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i 1861.png|thumb|left|[[Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)|Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Christiania]] ved Hansteens avskjed i 1861. Fra venstre bak: [[Fredrik Christian Schübeler|F. C. Schübeler]] (botaniker), [[Emil Bertrand Münster|E. M. Münster]] (mineralog), [[Hartvig Christie|H. Christie]] (fysiker), [[Sjur Sexe|S. Sexe]] (matematiker), [[Theodor Kjerulf|Th. Kjerulf]] (geolog), [[Peter Waage|P. Waage]] (kjemiker), [[Carl Anton Bjerknes|C. A. Bjerknes]] (matematiker) og [[Carl Frederik Fearnley|C. F. Fearnley]] (astronom). Fra venstre foran: [[Ole Jacob Broch|O. J. Broch]] (anvendt matematikk), [[Michael Sars|M. Sars]] (zoolog), Hansteen, [[Halvor Heyerdahl Rasch|H. H. Rasch]] (zoolog) og [[Laurits Martin Esmark|L. M. Esmark]] (zoolog).{{byline|fra V. Bjerknes: '''C. A. Bjerknes'' (Aschehoug, 1925)}}]]
Christopher Hansteen ble [[professor]] i [[astronomi]] og anvendt [[matematikk]] ved «Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania», nå [[Universitetet i Oslo]] [[1816]]&ndash;[[1861]]. Han var en sentral person i norsk og internasjonal vitenskap på [[1800-tallet]]. Hansteen redigerte i en årrekke [[almanakk]]en, en årlig kalender som var den viktigste folkeboka etter Bibelen og salmeboka, han var medlem av tilsynskomiteen for mål og vekt og en komite for reorganisering av Norges skolevesen. Som direktør for den geografiske oppmålingen tok han initiativ til kartleggingen av seilingsforholdene langs norskekysten. Hansteen grunnla også [[Det astronomiske observatorium i Oslo]] som ble reist fra 1831 til 1833 som Universitetets første bygning. Hansteen var bestyrer ved Observatoriet fra 1834 til 1861. Bygningen rommet også professorbolig for Hansteen.

I løpet av sin lange karriere gjennomførte Hansteen flere ekspedisjoner i og utenfor Norge. Fra [[1828]] til [[1830]] deltok han i en regjeringsstøttet ekspedisjon til det vestlige [[Sibir]], som blant annet hadde som siktemål å fastslå om [[Jorden]] har en eller to magnetiske akser. Dette førte til utgivelsen av reiseskildringen ''Reise-Erinnerungen aus Sibirien'' ([[1854]],<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008033112005  ''Reise-Erinnerungen aus Sibirien'' (1854)]</ref> på norsk som ''Reise-Erindringer'' i [[1859]]),<ref name="Reise-Erindringer">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006083100027 Søkbar digitalkopi av ''Reise-Erindringer'' (1859)]</ref> mens forskningsresultatene ble publisert i [[1863]] under tittelen ''Resultate magnetischer Beobachtungen''.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040712001 Hansteens ''Resultate magnetischer, astronomischer und meteorologischer Beobachtungen auf einer Reise nach dem östlichen Sibirien in den Jahren 1828-1830'' (1863)]</ref> Hansteen påpekte forbindelsen mellom Jordens magnetfelt og nordlyset, og var tidlig ute med å skildre [[nordlysovalen]].

Christopher Hansteen deltok også i arbeidet med [[Struves meridianbue]]. 
|}

Christopher Hansteen regnet i 1830 ut at det var total solformørkelse over [[Verdalen]] 31. august 1030. Historikere har etter Hansteens beregning diskutert to hypoteser for datering av [[Slaget på Stiklestad]]: Enten fant solformørkelsen sted under slaget som dermed skjedde 31. august eller så er 29. juli riktig dato og solformørkelsen ble diktet til senere.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Steen, Sverre | utgivelsesår = 1972 | tittel = Langsomt ble landet vårt eget | isbn = 8202027039 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022008121 }}</ref>