Redigerer Christiania Tivoli (avsnitt)

== Forlystelsesstedet Klingenberg ==
[[Fil:Tollvisitasjon ved Klingenberg FlintoeOB.01046.jpg|thumb|Den gamle tollstasjonen ved forlystelsesstedet Klinchenberg. Malt av Johannes Flintoe ca. 1830. ]]
Området Klingenberg har røtter som forlystelsessted helt tilbake til 1600-tallet, da det lå en tollstasjon der. Denne ble etterhvert utvidet med et skjenkested og vertshus, og fikk navnet Klinchenberg.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Aarvik|tittel=|publikasjon=|url=|dato=2005|side=9}}</ref> Man antar at navnet stammer fra en sammensetning av den lille fjellknausen som vertshuset lå på, og det gamle norske ordet «klinke» som betyr å skåle.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Aarvik|tittel=|publikasjon=|url=|dato=2005|side=9}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Melvold|tittel=|publikasjon=|url=|dato=2003|side=6}}</ref> Blant byens innbyggere var Klinkenberg kjent som et lite anstendig sted, hvor mennesker av såkalt «laveste art» møttes og oppholdt seg.<!-- Det finnes en mengde antydninger til at Klingenberg ikke var et godt ansett sted. For eksempel skriver den norske journalisten og kulturkritikeren Kristian Winter-Hjelm: når det ble holdt større offentlige fester på Klingenberg ble området «avstængt for det sædvanlige sjofle Publikum». Hanson 1876, s. 60 --> Den umiddelbare nærheten til slumområdet Pipervika og forstaden [[Vika (Oslo)|Vika]] med sine mange bordeller, hjalp ikke på ryktet. Det var ikke før på 1830-tallet at tiltak ble iverksatt for å gjøre stedet mer respektabelt. Da ble Klingenberg Festsal, Klingenberg Theater og Apollosalongen oppført under eier [[Nicolai Caspary]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Aarvik|tittel=|publikasjon=|url=|dato=2005|side=9}}</ref> Målet var å tilby de besøkende underholdning i en mer anstendig form.

I 1849 ble det anlagt et stort hageanlegg under eieren [[Jacob Sandelin]], med turstier og paviljonger. I annonsen i forbindelsen med åpningen av hagen var det også lagt til: <blockquote>''«Overholdelse af streng Orden og öienblikkelig Bortfjernelse af Alt hvad der maatte krænke Anstændigheden vil blive en ufravigelig Forholdsregel ved Etablissementet.»''<ref>{{Kilde avis|tittel=|avis=Den Norske Rigstidende|url=|dato=22.06.1849|side=4}}</ref></blockquote>Caspary og Sandelin strakte seg langt for å opprettholde et variert og respektabelt underholdningstilbud, som blant annet besto av teaterforestillinger, konserter, gjøglere, taskenspillere (klovner), folkefester og utstillinger av nye elektroniske oppfinnelser.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Aarvik|tittel=|publikasjon=|url=|dato=2005|side=9}}</ref> Etterhvert begynte også varietéforestillinger å komme på moten.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Berthelsen|tittel=|publikasjon=|url=|dato=2010|side=13}}</ref> På 1850-tallet var både [[Henrik Ibsen]] og [[Ivar Aasen]] faste publikummere på Klingenberg,<ref>{{Kilde bok|tittel=|etternavn=Berthelsen|fornavn=|utgiver=|år=2009|isbn=|utgivelsessted=|sider=110-112|kapittel=}}</ref> så en viss suksess må Caspary og Sandelin ha hatt.

Men det dårlige ryktet hang stadig igjen. Dansetilstelningene på Klingenberg var populære blant Kristianias underklasse, og borgerklassen ville ikke menge seg med det de omtalte som et simpelt publikum.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Melvold|tittel=|publikasjon=|url=|dato=2003|side=9}}</ref> Etter å ha kikket inn i en dansesal på 1870-tallet, kommenterte den norske forfatteren [[Rudolf Muus]] (1862–1935) at "Damerne var av en mer enn tvilsom art, " og «Atmosfæren var mer enn frygtelig».<ref>{{Kilde bok|tittel=|etternavn=Muus|fornavn=|utgiver=|år=1923|isbn=|utgivelsessted=|sider=72|kapittel=}}</ref>