Redigerer Christian Zetlitz Bretteville (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Christian Zetlitz Bretteville tilhørte den franske normanniske adelsslekten [[Le Normand de Bretteville]], som var kommet til Danmark-Norge da generralløytnavnt og markí [[Louis Claude le Normand de Bretteville]] flyktet fra sitt fedreland under [[den franske revolusjon]] - han ble naturalisert og opptatt i den danske adelsstand i 1804. Christian var sønn av [[Charles Eugene le Normand de Bretteville]] og [[Mette Christina Zetlitz]]. Han ble student i 1821 og [[cand. jur.]] i 1826.

Bretteville fullførte [[Bergen katedralskole]] i 1821, og ble cand.jur. 1826.

===Karriere, politikk===
Han arbeidet deretter en tid hos høyesterettsadvokat S. A. W. Sørenssen i Christiania. I 1828 ble han fullmektig i Finansdepartementet, hvor han avanserte til byråsjef 1834 og til ekspedisjonssekretær i Avdelingen for det indre 1839. Samtidig deltok han i kommunalpolitikken; han var medlem av bystyret 1839–42 og ordfører høsten 1841. En tid underviste han også ved Borgerskolen.<ref>[https://nbl.snl.no/Christian_Bretteville Christian Zetlitz Bretteville], ''[[Norsk biografisk leksikon]]''</ref>

Han ble gift 14. august 1829 med Emilie Jeanette Steensgaard (1810–1905) (datter av kontorsjef Lars Steensgaard (1776–1847) og Ingeborg Cathrine Birchenbusch). Deres datter Blanca Bretteville ble gift med dommer [[Johann Ludwig Wegner]], en sønn av forretningsmannen [[Benjamin Wegner]].<ref>[https://nbl.snl.no/Christian_Bretteville Christian Zetlitz Bretteville], ''[[Norsk biografisk leksikon]]''</ref>

===Karriere===
Han var [[stortingsrepresentant]] 1848-50 for Christiania og Lillehammer, og ble borgermester i [[Oslo|Christiania]] i 1841. Han var statsråd fra 1850 til sin død i 1871. Han ledet dels [[Finansdepartementet]] og dels [[Indredepartementet]], og var dessuten tallrike perioder ved statsrådsavdelingen i Stockholm. Der var han også konstituert [[liste over norske statsministre|statsminister]] fra 16. desember 1858 til juni 1859 og igjen i [[1861]].

Han var [[major]] i hæren. Bretteville mottok storkors av [[St. Olavs Orden]] i [[1863]].

Han er begravet, likesom andre medlemmer av Bretteville-familien, på [[Vår Frelsers gravlund]]. 

===Oppkalling===
[[Brettevilles gate (Oslo)|Brettevilles gate]] i Oslo er oppkalt etter ham.