Redigerer Christian III av Danmark og Norge (avsnitt)

== Avgjørende møte med Luther ==
{{Utdypende artikkel|Grevefeiden|Reformasjonen i Norge}}
Som prins Christian overvar han det berømte [[Ediktet fra Worms|riksdagen i Worms]] under en utenlandsreise i [[1521]] og møtet med [[Martin Luther]] skal ha gjort et uutslettelig inntrykk. Etter å ha overvært riksdagen i Worms vendte Christian seg offisielt til den Lutherske-evangeliske religionen, og da han i 1525 fikk Tønning og Haderslev som len, begynte han å innføre reformasjonen der.<ref>{{Kilde avis|tittel=Christian 3 – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/Christian_3|besøksdato=2017-01-20|språk=no}}</ref>

Da hans fader kong Frederik I døde i januar [[1533]] vegret det [[Den katolske kirke|katolsk-dominerte]] [[Riksråd|riksrådet]] seg for å velge den [[Den evangelisk-lutherske kirke|luthersk]] inspirerte Christian og kongevalget ble derfor utsatt til året etter. Katolikkene hadde deres egen kandidat i kongens halvbror [[Hans den eldre]]. I denne perioden var Danmark og Norge uten konge. Det lutherske mindretallet i riksrådet, sammen med [[København]]s og [[Malmø]]s [[borgermester|borgermestre]], tilbød tronen til hertug Christian, men han avslo i første omgang. De to borgermestrene tok deretter initiativ til å få [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]], som nå satt som fange på [[Sønderborg slott]], gjeninnsatt med grev Christoffer av Huset Oldenburgs og [[Lübeck]]s hjelp.

Christian overtok først kongemakten på anmodning fra Riksrådet etter at Lübeck hadde angrepet Danmark i 1534. Dette regnes som den utløsende årsak til [[grevefeiden]].