Redigerer Christian H. Grosch (avsnitt)

== Liv og arbeid ==
Faren var kobberstikker [[Heinrich August Grosch]], lærer ved [[SHKS|Den kgl. Tegneskole]] i Christiania. Christian H. Grosch fikk sin grunnleggende utdannelse ved Tegneskolen, hvor han også selv underviste, for så i 1824 å fullføre studiene ved [[Det Kongelige Danske Kunstakademi|Akademiet]] i [[København]]. Tilbake i Norge ble han assistent for arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]] under prosjekteringen av [[Det kongelige slott]]. 

I 1827 ble han stadskonduktør i Christiania og satt i stillingen til sin død. Denne kommunale stillingen forente det som senere var bygningssjef, oppmålingssjef, byplansjef og byarkitekt. Samtidig kunne han drive en utstrakt privat praksis. I 1833 fikk han i tillegg den statlige stillingen som inspektør for statens bygninger i Christiania og omegn.<ref>Truls Aslaksby: «Christiania i årene etter 1814. Byggingen av en hovedstad». I: ''St. Hallvard'', 2/2014, side 25.</ref> 

Blant hans viktigste arbeider som arkitekt er [[Børsen (Oslo)|Børsen]] fra 1828, [[Norges Bank]]s Christiania-avdeling 1830, [[Observatoriet, Oslo|Observatoriet]] 1834, [[Christiania Theater]] 1837, [[Universitetsbygningen]] 1838&ndash;1854, [[Basarene]] og [[Brannvakten]] ved [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]] 1840&ndash;1859, og [[Krohgstøtten sykehus]] 1859 (gjenværende bygning nå del av [[Oslo legevakt]]). I tillegg til disse og andre offentlige bygninger i hovedstaden tegnet han en lang rekke bygårder, landsteder og industribygg. Utenfor Oslo har han blant annet tegnet Latinskolen og Søylegården i [[Halden]] og Tollboden i [[Stavanger]]. Som kirkearkitekt satte han spor etter seg over hele landet &ndash; omkring 80 kirker fra [[Halden]] til [[Kirkenes]]. Omkring ti [[Oktogonale kirker i Norge|åttekantede kirker]] ble oppført etter tegning av Grosch, blant annet [[Hval kirke]] og [[Rogne kirke]].

[[Fil:VFG ChristianHenrikGrosch.JPG|thumb|Grosch' grav på [[Vår Frelsers gravlund]]]]
Grosch' tidlige arbeider viser sterk innflytelse fra dansk klassisisme og læreren [[C.F. Hansen]]. Etter at han begynte arbeidet med Universitetsbygningene, ble han sterkt påvirket av den prøyssiske arkitekt [[Karl Friedrich Schinkel|Schinkel]],<ref name="Bugge">{{Kilde bok|tittel = Grosch, Christian H.|etternavn = Bugge|fornavn = Anders|utgiver = Aschehoug|år = 1931|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = 1|kapittel = Bind V|url = http://www.nb.no/nbsok/nb/2d54d86c9dd34a7bd402a22940f58cef?index=1#15|verk = Norsk biografisk leksikon}}</ref> som korrigerte fasadetegningene til dette hovedverket av Grosch. Etter 1840 begynte Grosch å arbeide i nyromansk og nygotisk stil, med fasader vesentlig i upusset tegl. Grosch tegnet også en rekke boliger og kirkebygg i tre, i [[sveitserstil]] med innslag av nygotikk og elementer fra norske [[stavkirker]]. Blant annet den tidligere [[Kirkenes kirke]] (brant i 1944) hadde detaljer inspirert av stavkirker. De gotiske stilelementene forsøkt han å overføre fra stein til treverk. [[Tromsø domkirke]] er eksempel på kirkebygg i nygotikk. Kirker utgjorde en stor del av hans virke senere i karrieren.<ref name="Bugge" /> Grosch' var tidlig ute med en pluralisme der ulike stiler ble kombinert.<ref>{{Kilde bok|tittel = Modern Norwegian architecture|etternavn = Norberg-Schulz|fornavn = Christian|utgiver = Universitetsforlaget|år = 1986|isbn = 8200076962|utgivelsessted = |sider = |kapittel = |url = http://www.nb.no/nbsok/nb/2f33d929f064058ec6461af8b4e25fc0?index=19#18}}</ref> I første del av 1800-tallet var [[J.C. Dahl]]s verk om stavkirkene (1837) den eneste dokumentasjonen Grosch hadde tilgjengelig. Ifølge Eldal hadde ikke Grosch kjennskap til stavkirkenes konstruksjon og antok det var bindingsverk, han kjente heller ikke til at stavkirkene som regel var oppført med åpne [[sperrebind]] og ikke flat himling, slik J.C. Dahl tegnet Heddal stavkirke. Grosch laget i 1847 utkastene til nye kirker i Ulstein og i Nordfjordeid, og Grosch' utkast brukte markante stavkirkeformer. Grosch' utkast hadde høye, slanke takryttere etter mønster av [[Borgund stavkirke|Borgund]] og [[Heddal stavkirke|Heddal]] stavkirker. Grosch' tegninger ble ikke brukt.<ref>{{Kilde bok|tittel = Historisme i tre|etternavn = Eldal|fornavn = Jens Christian|utgiver = J.C. Eldal|år = 1997|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = 193|kapittel = |url = http://www.nb.no/nbsok/nb/46ffed68f43394162ae1de6568bb69d3?index=29#193}}</ref>