Redigerer Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst (avsnitt)

== Liv og virke ==

=== Bakgrunn ===
Hohenlohe-Schillingsfürst ble født i [[Rotenburg an der Fulda]] i dagens [[Hessen]].<ref name=":0">{{Kilde www|url = http://www.deutsche-biographie.de/pnd118706314.html|tittel = Hohenlohe zu-Schillingsfürst, Chlodwig Fürst zu|besøksdato = 2015-11-21|forfattere = Richter, Günter|dato = 1972|forlag = Neue Deutsche Biographie 9 (1972), S. 487-489}}</ref> Prins Clodwig var sønn av fyrst Franz Joseph (1787–1841) og prinsesse Konstanze av Hohenlohe-Langenburg.<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde www|url = http://zhsf.gesis.org/ParlamentarierPortal/biorabkr_db/biorabkr_db.php?id=1091|tittel = Biographien deutscher Parlamentarier 1848 bis heute (BIOPARL)|besøksdato = 2015-11-22|forfattere = |dato = 2012-08-23|forlag = Kölns universitet|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20151123031507/http://zhsf.gesis.org/ParlamentarierPortal/biorabkr_db/biorabkr_db.php?id=1091|arkivdato = 2015-11-23}}</ref> Han ble oppdratt i en katolsk konfesjon.<ref name=":0" /> 

=== Karrière ===
Etter jusstudier i Göttingen og Bonn,<ref name=":1" /> gikk han inn i den [[Preussen|prøyssiske]] diplomatiske tjenesten.<ref name=":1" />I 1846 overtok han som fyrste av Hohenlohe-Schillingsfürst, som lå i [[Bayern]], og gikk da ut av statstjenesten i Preussen.<ref name=":0" /> 

I 1847 giftet han seg med prinsesse Marie zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg (1829–1897),<ref name=":2" /> som han fikk tre sønner og to døtre med.  En av sønnene ble fyrst [[Alexander zu Hohenlohe-Schillingsfürst]] (1862–1924).

=== Politiker i Bayern, revolusjonen i Tyskland 1848 ===
Under revolusjonen 1848 gikk han inn for et samlet Tyskland, og stilte seg til disposisjon for [[Frankfurtparlamentet|den midlertidige regjering]] i Frankfurt am Main.<ref name=":0" /> Han ble i 1848 ambassadør i Athen og i 1849 ambassadør i London.<ref name=":2">{{Kilde www|url = https://www.dhm.de/lemo/biografie/chlodwig-schillingsfuerst-hohenlohe|tittel = LeMO Chlodwig Fürst zu Hohenlohe-Schillingsfürst 1819-1901|besøksdato = 2015-11-22|forfattere = |dato = |forlag = LeMO, Deutsches Historisches Museum}}</ref>

=== Ministerpresident i Bayern ===
Etter den [[Den østerriksk-prøyssiske krig|østerriksk-prøyssiske krig i 1866]] gikk han inn for en tettere union med Preussen, <ref name=":0" />  og senere samme år ble han utnevnt til [[Bayerns ministerpresident|ministerpresident i Bayern]].<ref name=":0" />

Hohenlohe var som ministerpresident opptatt av å styrke båndene mellom Bayern og [[Det nordtyske forbund]].<ref name=":0" /> Han reorganiserte den bayerske hær etter prøyssisk forbilde,<ref name=":0" /> fikk istand et militært forbund mellom Det nordtyske forbund og de tyske statene i sør.<ref name=":0" />  Han inntok en ledende rolle i etableringen av tollparlamentet, hvor han i 1868 ble valgt til visepresident.<ref name=":0" /> En kombinasjon av ultrakonservative katolikker og antiprøyssiske nasjonalister, tvang ham imidlertid til å gå av i begynnelsen av 1870. En særlig foranledning var hans avvisning av dogmet om [[pavelig ufeilbarlighet]].<ref name=":0" />

=== Riksdagsmedlem, diplomat og prøyssisk ministerpresident  ===
Etter [[Tysklands samling]] i 1871, ble han 23. mars innvalgt i [[Riksdagen]].<ref name=":0" /> Der ble en av visepresidentene, og var en ledende figur i grunnleggelsen av det liberale rikspartiet.<ref name=":0" /> Partiet arbeidet for å støtte opp under det nye riket, sikre en liberal utvikling og var imot «klerikal aggresjon», særlig representert ved [[Det katolske sentrumspartiet]]. Hohenlohe var en av støttespillerne for Bismarcks antipavelige ''[[Kulturkampf]]'', og gikk inn for et forbud mot [[jesuittordenen]].<ref name=":0" /> Han støttet også den såkalte [[Kanzelparagraph|prekestolsparagrafen]] og muligheten for å inngå borgerlig ekteskap.<ref name=":0" /> 

Hohenlohe ble utnevnt av Bismarck til ny ambassadør i [[Paris]] i 1874, hvor han ble i sju år.<ref name=":0" /> I 1878 deltok han på [[Berlin-kongressen|kongressen i Berlin]] som tredje tyske representant.<ref name=":0" /> 

Etter utenriksminister [[Bernhard Ernst von Bülow|Bernhard Ernst von Bülows]] død, ble han i 1880 kalt til Berlin som midlertidig [[Liste over Tysklands utenriksministre|sjef for utenriksdepartementet]], og personlig stedfortreder for Bismarck under dennes sykdom. I 1885 etterfulgte han [[Edwin von Manteuffel|general Manteuffel]] som riks-stattholder i [[Elsass-Lothringen]]. Han ble i [[Strasbourg]] (den gang kalt Strassburg) til oktober 1894. 

=== Tysk kansler ===
På anmodning fra keiseren akseptert han å bli [[Leo von Caprivi]]s etterfølger som [[Tysklands kanslere|tysk kansler]], og samtidig [[Preussens statsministre|Preussens statsminister]]. Som kansler holdt han seg mye borte fra offentligheten, og besøkte parlamentet svært sjeldent. Han gikk av som kansler og statsminister 17. oktober 1900, og døde ved Ragaz 6. juli 1901.<ref>{{Kilde bok|utgivelsesår = 1965|tittel = Gyldendals store konversasjonsleksikon|utgivelsessted = Oslo|forlag = Gyldendal|url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040406110|side = 210}}</ref>