Redigerer Chicago (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Chicago lit.jpg|mini|Chicago fra før 1900, på et historisk bilde fra 1930]]
I løpet av 1700-tallet var Chicago bebodd av primært den indianske [[Potawatomi]]-stammen, som tok plassen til Miami-, Sauk- and Fox-stammene som hadde kontrollert området tidligere. Navnet Chicago er den franske stavemåten av det [[algonkinsk]]e ordet ''shikaakwa'' med dobbeltbetydningen «[[Stinkdyrfamilien|skunk]]» og «vill-løk» på grunn av den fæle, råtne lukten fra en type løkplante som på den tiden vokste langs [[Chicagoelven]]. På et beslektet algonkinsk språk, [[abenaki (språk)|abenaki]], heter «stinkdyr» ''segogw'', som på [[engelsk]] ble oppfattet som «skunk» og gikk inn i engelsk språk som navn på stinkdyret.<ref>Rolf Theil: ''Skyformasjonane på San Fransiscos sørhimmel'', forlaget Samlaget, Oslo 2007.</ref>

[[Jean Baptiste Pointe du Sable]] var en [[Haiti|haiter]] av afrikansk opphav og var den første som ikke var fra [[Amerikanske urfolk og stammefolk|amerikanske urfolk]] som bosatte seg permanent ved Chicagoelven. Han bygde en gård ved den nordre siden av elvemunningen i 1780-årene<ref>[http://bridgehousemuseum.org/exhibition/introduction/jean_baptiste_point_dusable.php Jean Baptiste Pointe du Sable]   {{Wayback|url=http://bridgehousemuseum.org/exhibition/introduction/jean_baptiste_point_dusable.php |date=20070928061439 }}, The McCormick Tribune Bridgehouse & Chicago River Museum</ref> Som følge av [[Greenville-avtalen]] fra 1795, etter urbefolkningens tap i [[slaget ved Fallen Timbers]] i den [[nordvestlige indianerkrig]], fikk USA rettighetene til et landområde som lå ved munningen av «Chikago River».<ref name="keating">Ann Durkin Keating: [http://www.encyclopedia.chicagohistory.org/pages/477.html ''Fort Dearborn''], side 477, ''Encyclopedia of Chicago'', Chicago History Museum</ref> I 1803 ble [[Fort Dearborn]] etablert på den søndre elvebredden.<ref name="keating" /> Fortet var i bruk frem til 1837, bortsett fra tidsrommet 1812 til 1816 da det ble ødelagt under Fort Dearborn-massakren som følge av [[1812-krigen]].

=== Industrialisering og vekst ===
Chicago by ble grunnlagt [[12. august]] [[1833]]. Byen hadde på det tidspunkt 350 innbyggere. De opprinnelige yttergrensene av byen ble utgjort av gatene Kinzie, Desplaines, Madison og State Street, som innrammet et område på ca. 1&nbsp;km².

Før det var gått syv år hadde befolkningen i den opprinnelige franske og indianske byen økt til ca. {{formatnum:4000}} innbyggere, og i 1870 var innbyggertallet kommet opp i {{formatnum:300000}}. Chicago ble tilstått bystatus [[4. mars]] [[1837]] av delstaten [[Illinois]]. Åpningen av Illinois- og Michigan-kanalen i 1848 gjorde det mulig med shipping over [[De store sjøer]] gjennom Chicago til [[Mississippi-elven]] og videre til [[Mexicogulfen]]. Den første jernbanelinjen til Chicago, Galena & Chicago Union Railroad, ble ferdigstilt samme år.

=== Den store brannen i 1871 ===
{{utdypende|Brannen i Chicago 1871}}
[[Fil:Chicago-fire2.jpeg|mini|Ruiner etter den store bybrannen i 1871 som førte til en helt ny byplan]]
[[Fil:StateStreetc1907.jpg|mini|Fra State Street rundt 1907]]
Mesteparten av bebyggelsen i Chicago bestod av trehus. Også mange av gatene og fortauene var bygget av tre. Dette førte ofte til branner. Etter tørkesommeren 1871 var brannfaren overhengende i hele Midtvesten. 7.-8. oktober ble fire kvartaler i Chicago herjet av en brann som raste i 16 timer før den ble slokket. Den var et forvarsel om det som skulle komme. Om kvelden 8. oktober gikk alarmen på nytt, og denne brannen utviklet seg til å bli den antagelig mest omfattende bybrannen i fredstid noensinne (om enn ikke den som krevde flest menneskeliv). Da brannen døde ut tidlig 10. oktober, lå 1/3 av byen i aske, deriblant mesteparten av sentrum. 250-300 mennesker var omkommet, {{formatnum:17500}} bygninger var ødelagt, og nesten {{formatnum:100000}} av byens {{formatnum:300000}} innbyggere var hjemløse.

Brannårsaken ble aldri funnet (at brannen skal ha startet fordi en ku sparket over ende en fjøslykt i låven til en Catherine O'Leary, er en [[avisand]], skapt av Chicago Republican<ref>"The O'Leary Legend". Chicago History Museum. {{kilde www|url=http://www.chicagohistory.org/fire/oleary/essay-2.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-03-18 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110110110402/http://www.chicagohistory.org/fire/oleary/essay-2.html |arkivdato=2011-01-10 }}</ref>). Brannens voldsomme omfang skyldtes en uheldig kombinasjon av tørke, sterk vind og at en brannvakt feilvurderte retningen da han så ildskjæret mot himmelen. I tillegg var brannfolkene utslitt etter alle brannene i uken før, og mye av utstyret var til reparasjon eller delvis ødelagt.

Noen vil si at katastrofen har ledet til den utbredte tradisjonen hvor de fleste av Chicagos bygninger nå er bygget av murstein og stål. Samtidig som brannen var katastrofal, har historien vist at den kan ha vært til gagn for byen og forstedene. Den ga byplanleggerne en sjanse til å begynne med blanke ark og rette opp feilene fra fortiden. Det viste seg i noen grad allerede i [[1874]]: En ny [[Brannen i Chicago 1874|bybrann]] fulgte et lignende forløp. Den fortærte trehus som ikke hadde brent i 1871 og rykket raskt frem fra kvartal til kvartal. Men denne gang klarte brannvesenet – med støtte i en rad murhus og vann fra et intakt vannverk uten tretak – å stanse brannen før den nådde sentrum. I de neste årene ble det stor byggevirksomhet, verdens første [[skyskraper]] ble bygget, gatenettet ble et standard rutemønster, og byens posisjon som transportsenteret i USA ble befestet. Alt dette bidro til en langsiktig ramme for robust og fortsatt vekst.

=== Haymarketopptøyene 1886 ===
{{utdypende|Haymarketopptøyene}}
[[4. mai]] [[1886]] kom det til opptøyer da streikende arbeidere demonstrerte på Haymarket-torget<ref>[http://www.cityofchicago.org/Landmarks/S/SiteHaymarket.html Opprinnelig hjørnet av gatene Des Plaines og Randolph]   {{Wayback|url=http://www.cityofchicago.org/Landmarks/S/SiteHaymarket.html |date=20090506053947 }}</ref> for 8 timers arbeidsdag. To hundre politimenn gikk til angrep for å oppløse demonstrasjonen, da noen med ett kastet en bombe fra en sidegate. I kaoset som fulgte begynte politiet og noen av arbeiderne å skyte på hverandre. Da røyken lettet, hadde syv politimenn og tre ganger så mange arbeidere blitt dødelig såret.

Stedet for hendelsene ble  25. mars 1992 et minnesmerke for Chigaco<ref>[http://www.explorechicago.org/city/en/things_see_do/attractions/tourism/the_haymarket_memorial.html The Haymarket Memorial] Chicago Public Art Collection, besøkt 4. mai 2011</ref> og minnesmerket i Forest Park rett ved ble oppført i [[National Register of Historic Places]] og anerkjent som et nasjonalt minnemerke 18. februar 1997.<ref name="nhlsum">{{cite web |url=http://www.nps.gov/nhl/designations/listsofNHLs.htm |title=Lists of National Historic Landmarks |accessdate=2008-01-19 |year=2004 |month=March |work=[[National Historic Landmark|National Historic Landmarks Program]] |publisher=[[National Park Service]] }}</ref>

===Iroquois Theatre-brannen 1903===
[[30. desember]] [[1903]] antente en ødelagt [[buelampe]] er sceneteppe i Iroquois Theatre. Snart stod bygningen i full fyr, og over 2000 mennesker – mange barn – forsøkte å presse seg ut gjennom den eneste utgangsdøren; nødutgangene var ikke fullført. Mange ble trammpet i hjel. Over 600 omkom i Chicagos mest dødbringende brann.