Redigerer Charles Montesquieu (avsnitt)

== Liv og virke ==
[[Fil:Chateau la brede.jpg|thumb|left|Château de la Brède]]
Charles Montesquieu ble født på [[Château de la Brède]] ved Bordeaux, sørvest i [[Frankrike]]. Faren hans, Jacques de Secondat, var en soldat med adelige aner. Hans mor, Marie Françoise de Pesnel, døde da Charles var bare syv år gammel. Hun hadde arvet en stor pengesum som medførte at familien oppnådde baronrang i la Brède.
 
Charles-Louis de Secondat giftet seg med den [[Protestantisme|protestantiske]] Jeanne de Lartigue etter endt studium ved [[Collège de Juilly]]. Som 26-åring fikk Charles en anselig medgift gjennom giftemålet. Året etter arvet han en formue etter onkelens død, samt titlene ''Baron de Montesquieu'' og ''Prèsident à Mortier'' i Parlamentet i [[Bordeaux]]. På denne tiden hadde [[England]] erklært seg selv et [[konstitusjonelt monarki]]. Dette hendte etter [[Den ærerike revolusjon]] (1686–89) og etter Unionen i 1707, da sammenslåingen av [[Skottland]] og England dannet [[Storbritannia]]. Kong [[Ludvig XIV av Frankrike]] døde i [[1715]] og ble erstattet av den fem år gamle [[Ludvig XV av Frankrike|Ludvig XV]]. Disse nasjonale omveltningene hadde stor innvirkning på Montesquieu og blir nevnt flere ganger i hans verker.

I de britiske koloniene i Amerika ble Montesquieu høyt ansett som en forkjemper av britisk frihet, men ikke av amerikansk selvstendighet. Ifølge den politiske forskeren Donald Lutz ble Montesquieu sitert oftere av de amerikanske grunnleggerne enn noen annen kilde, utenom [[Bibelen]]. Verkene hans hadde fortsatt stor innflytelse på mange av de amerikanske grunnleggerne etter den amerikanske frigjøringen, spesielt [[James Madison]] fra [[Virginia]], kjent som «Grunnlovens far». Montesquieus filosofi om at «regjeringsmakten bør fungere slik at ingen trenger å frykte hverandre» var en påminnelse for Madison og flere andre om at et tydelig definert og balansert skille mellom styresmaktene var nødvendig for å danne et fritt og stabilt grunnlag for den nye regjeringsmakten.

Montesquieu reiste rundt i [[Europa]] i flere år, blant annet i [[Østerrike]] og [[Ungarn]], i tillegg til å forfatte flere verker om samfunnet og politikk. Han tilbrakte ett år i [[Italia]] og 18 måneder i England før han slo seg ned i Frankrike igjen. Han var plaget av dårlig syn og var blind da han i [[1755]] døde av høy feber. Han ble begravd i [[Èglise Saint-Sulpice]] i [[Paris]].

Han gjorde seg i [[1721]] for første gang internasjonalt bemerket med en velskrevet satire over samtidens franske samfunn ''Lettres persanes''. Han offentliggjorde i [[1734]] sitt første statsteoretiske arbeide ''Considérations sur les causes de la grandeur des Romains et de leur décadence''. I det oppfølgende verket ''L'Esprit des Lois'', Lovens ånd fra [[1748]], drøfter han ulike politiske systemer og analyserer lovverket som et sosialt fenomen. Han presenterer her det han i ettertid kanskje er mest kjent for, nemlig [[maktfordelingsprinsippet]]. På bakgrunn av sine studier av engelsk historie og filosofi hevdet Montesquieu å kunne finne belegg for å hevde at politisk makt må være delt mellom tre frittstående institusjoner; en lovgivende, en utøvende og en dømmende. Dette verket, som også fremhever teorier rundt  [[menneskerettigheter]], har siden hatt betydelig innvirkning på vestlig politisk tenkning og konstitusjonell praksis. Montesquieus tanker ble en viktig inspirasjon i utformingen av grunnlovene til blant andre [[USA]], [[Frankrike]] og [[Norge]]. Hans neste verk, ''Considérations sur les causes de la grandeur des Romains et de leur décadence'' (1734) blir av noen forskere betraktet som en overgang fra ''Lettres persanes'' til hans mesterverk. ''De l’Esprit des Lois'' ble publisert med anonym forfatter i 1748 og fikk raskt stor innflytelse. Verket møtte motstand fra både tilhengere og motstandere av regimet i Frankrike. I 1751 forbød den katolske kirken flere av Montesquieus verker, også ''l’Esprit'', og inkluderte sistnevnte i indeksen over forbudte bøker. Verket mottok derimot mye ros fra resten av Europa, da spesielt fra Storbritannia.

Et gjennomgangstema hos Montesquieu er at man må kjenne de prinsipper som former menneskets atferd og samfunnets historie for å forme og forstå de lover som skal gjelde i et samfunn. Han hevder at lovene blir til i et samspill mellom den mer eller mindre universelle menneskelige natur og det stadig skiftende lokale sosiale og naturgitte miljø.