Redigerer Celle (avsnitt)

== Historie ==
[[File:Hooke-Microscope-cork.jpg|thumb|right|alt=en reproduksjon av Hookes figurtegning av celler slik de så ut i mikroskopet, og en tegning av mikroskopet han brukte|Korkcellene slik Hooke tegnet dem, og utstyret han brukte]]
Oppfinnelsen av [[mikroskopet]] i [[1595]] åpnet opp nye verdener av små kompliserte livsformer og stimulerte interessen for nye undersøkelser.<ref name="britannica-cell-theory"/><ref name="bitesizebio"/> 

[[Robert Hooke]], oppfinneren av det sammensatte mikroskopet, var den første som observerte og navnga celler da han studerte mikroskopiske anatomiske strukturer i plantevev.<ref name="Winfried-2024"/> I sitt verk ''[[Micrographia]]'' under tittelen ''Observ. XVIII. Of the Schematisme or Texture of Cork, and of the Cells and Pores of some other such frothy Bodies.'' beskrev han nøye hva han hadde sett under mikroskopet. Verket ble utgitt i [[1665]].<ref name="micrographia-1665"/><ref name="Winfried-2024"/>

Da Hooke gjorde sine undersøkelser bygde han på forestillinger blant sine samtidige som gikk ut på at levende organismer var oppbygd av sammenvevde fibrer, ikke små sirkulære enheter.<ref name="Winfried-2024"/> I sin beskrivelse kaller han det han kunne se i fjærtynne tverrsnitt av [[kork]] for «porer» og «celler», og sammenligner dem med «bikuber».<ref name="micrographia-1665"/> I figurtegningen han laget kan man se at han hadde laget laterale og horisontale snitt av korken han undersøkte.<ref name="Winfried-2024"/> Han var på utkikk etter sammenhengende «porer», eller rør og var derfor overbevist om at de ørsmå cellene på en eller annen måte burde være i stand til å transportere væske og næringsstoffer seg i mellom, men han var ikke i stand til å se og beskrive det med utstyret han hadde.<ref name="Winfried-2024"/><ref name="micrographia-1665"/> Det han så var ikke ''levende'' celler, men i virkeligheten inntørkede døde [[cellevegg]]er. Det at de fikk navnet ''celle'' skal ha hatt sammenheng med at de minnet ham om slike små «celler» som munker bor i.<ref name="britannica-cell-theory"/>

[[Fil:Animalcules observed by anton van leeuwenhoek c1795 1228575.jpg|thumb|right|alt=plansje med tegninger av mikroskopiske amimalcula oppdaget av Anton van Leeuwenhoek|Plansje som viser noen av Leeuwenhoeks ''animalcula'']]
Den første som observerte levende celler i mikroskopet var naturforskeren [[Anton van Leeuwenhoek]] mens han beskrev algen ''Spirogyra''.<ref name="bitesizebio"/> Han oppdaget blodceller, spermatozoider og menneskelige sædceller som han kalte ''Animalcula seminis''.<ref name="snl-animalcula_seminis"/> Det er sannsynlig at han også så bakterier.<ref name="bitesizebio"/> Da han ikke kunne observere at selve celledelingen foregikk ble han styrket i forestillingen om at de oppstod ved spontan generasjon.<ref name="britannica-cell-theory"/> 

[[Celleteorien]] ble utarbeidet i [[1838]] av botanikeren [[Matthias Jakob Schleiden]] og fysiologen [[Theodor Schwann]].  Den ble ført i pennen i [[1839]] av Schleiden og Schwann og har forblitt grunnvollen i moderne biologi.<ref name="bitesizebio"/>

Da teorien ble publisert av Schwann i en bok om dyre- og planteceller, oppsummerte han arbeidet i tre konklusjoner:<ref name="bitesizebio"/> 1) Cellen er den grunnlegende enheten i levende organismers fysiologi, oppbygning og organisering. 2) Cellen opprettholder sin egen selvstendige eksistens som en levende byggestein i organismen. 3) Måten cellene oppstår på kan sammenlignes med krystallisering i uorganiske mineraler. De to første konklusjonene har holdt stikk fram til i dag, mens den tredje ble motsagt og klargjort av [[Rudolf Virchow]] da han slo fast: ''«omnis cellula e cellula»'' som på latin betyr at ‘alle celler stammer fra celler’.<ref name="Virchow 1859"/><ref name="kuiper"/>