Redigerer Catherine Tizard (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Tizard var datter av de skotske innvandrerne Neil og Helen Maclean. Hun vokste opp i Waharoa, nær Matamata, i Waikato-regionen. Faren var fabrikkarbeider. 

I 1949 begynte hun studier ved Auckland University.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://gg.govt.nz/biographies/hon-dame-catherine-tizard-gcmg-gcvo-dbe-qso|tittel=The Hon Dame Catherine Tizard, GCMG, GCVO, DBE, QSO|besøksdato=2021-10-31|språk=en-NZ|verk=gg.govt.nz}}</ref> På universitetet møtte hun sin fremtidige ektemann Bob Tizard, som hun giftet seg med i 1951. Paret flyttet senere til Avondale der de stiftet familie, og ekteparet fikk fire barn gjennom de neste seks årene. Tizard gjenopptok studiene og fullførte i 1961 en grad i [[zoologi]].<ref name=":0" /> Året etter begynte hun å undervise deltid ved Auckland University og fikk etter hvert fast stilling. 

===Politisk karriere===
Tizard ble valgt inn til Auckland City Council i 1971 og hun ble gjenvalgt ved de neste valgene i 1974, 1977 og 1980. I 1983 ble hun, som første kvinne, valgt til ordfører i Auckland.<ref name=":0" /> Hun hadde dette vervet til 1990. 

I 1989 ble Tizard utpekt av dronning Elizabeth II som den første kvinnelige generalguvernøren for New Zealand etter at hun ble nominert til denne posisjonen av statsminister [[Geoffrey Palmer (politiker)|Geoffrey Palmer]]. Tizard overtok oppgaven som generalguvernør den 13. desember 1990. Hun var generalguvernør til 1996. 

Hun ble tildelt mange utmerkelser og var medlem av flere ridderordener som Venerable Order of Saint John, [[Dronningens tjenesteorden|Queen's Service Order]], den britiske [[Order of the British Empire]], [[Royal Victorian Order]], [[Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden|Order of Saint Michael and Saint George]] og [[New Zealand-ordenen|Order of New Zealand]].

I desember 2004 ble Tizard medlem av nettstedet NZ Flag.com Trust, som støttet en folkeavstemning angående hvorvidt flagget til New Zealand skal endres. Tizard uttalte at flagget minnet mest om kolonitiden og at det derfor burde vurdere en endring som mer hensiktsmessig anerkjente identiteten til folket i New Zealand og tilliten til dem selv.{{Tr}}