Redigerer Caspar Cruciger den eldre (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Caspar Cruciger var sønn av kjøpmannen Georg Kreuziger (død 28. juni 1544 i Leipzig), som stammet fra en bøhmisk familie og som fulgte de [[Husittene|husittiske]] tradisjoner. Faren Georg hadde i 1502 ervervet borgerrett i Leipzig og kom derpå til en viss velstand.

Derfor kunne den unge Caspar Cruciger allerede i tiodlig ungdom påkostes en humanistisk utdannelse hos [[Georg Helt]] (fra Forchheim, derfor kalt ''Forchemius'') og [[Caspar Borner|Kaspar Börner]] ved [[Thomasschule zu Leipzig]].<ref>Manfred Mezger, Bernhard Knick (utg.): ''St. Thomas zu Leipzig. Schule und Chor. Stätte des Wirkens von Johann Sebastian Bach. Bilder und Dokumente zur Geschichte der Thomasschule und des Thomanerchores mit ihren zeitgeschichtlichen Beziehungen.'' Breitkopf & Härtel, Wiesbaden 1963, a. 78.</ref> Den 19. oktober 1513 ble han student ved [[Universitetet i Leipzig]], der han studerte under englenderen [[Richard Croke]] og under [[Petrus Mosellanus]]. Som student hørte han [[disputasen i Leipzig]] mellom Luther og [[Johannes Eck]] sommeren 1519. 

I 1521 begynte han å studere teologi i Wittenberg. Han studerte også matematikk og botanikk.

===Luthersk prest og reformator=== 
I 1525 ble han rektor og prest på Johannesskolen i [[Magdeburg]], men i 1528 kom han tilbake til Wittenberg, da som professor i teologi og prest i [[Slottskirken i Wittenberg]]. Med få avbrudd ble han der til sin død. 

Caspar Cruciger den eldre hjalp Martin Luther med bibeloversettelsen, underviste når [[Philip Melanchton]] og andre var på reise og deltok i teologiske debatter og konferanser. Han bidro til å innføre reformasjonen i Leipzig i 1539 sammen med [[Friedrich Myconius]]. Byrådet der ville gjerne beholde ham i byen, men Luther mente han var umistelig i Wittenberg. [[Den schmalkaldiske krig]] 1546-47 og [[Augsburgske interim]] 1548 gjorde de siste år av livet vanskelig for Cruciger, som forsøkte å holde universitetet i drift sammen med Melanchton og [[Paul Eber]]. 

På grunn av hans kunnskaper i [[stenografi]], skrev han ned mange av Luthers prekener. De fleste av hans egne verk innen [[eksegese]] og [[dogmatikk]] ble gitt ut etter hans død, men sammen med [[Georg Rörer]] ga han ut de første bindene av Luthers verker fra 1539.