Redigerer
Carillon
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Historie== [[Fil:曾侯乙编钟,2015-04-06 19.jpg|miniatyr|Klokkespill over 5 oktaver med 64 klokker, Bianzhong fra Marquis Qi sin grav, 433 f.kr]] [[Fil:Eastern Zhou Dynasty Bronze Bells.jpg|miniatyr|Kinesiske bronseklokker. Den avflatede formen tillater to ulike toner på hver klokke. Formen kan muligens også benyttes som litermål (f.eks. en klokke som holder 1200 riskorn)]] [[Fil:Klok Oosterkerk Amsterdam 2005-09-10.JPG|alt=Hemony me Fecit|miniatyr|Klokke støpt av brødrene Hemony]] De første klokkene i verden ble støpt i Asia. Det er funnet bronseklokker fra [[Shang-dynastiet]], som varte fra 1520 f.Kr til 1030 f.Kr. Verdens eldste klokkespill er funnet i Kina, en ''Bianzhong'' fra ca 433 f.Kr. Unikt for disse er at deres avflatede form tillater at hver klokke kan slå to ulike toner. Tidligste bruk av klokker i den kristne sfære kom etter [[Ediktet i Milano|ediktet]] fra [[Konstantin den store|Konstantin]] i Milan i [[313]] e.Kr. Noen av de eldste kristne klokkene er funnet i bysantinske kirker nær [[Damaskus]].<ref>Kilde: National beiaardmuseum, Asten, nederland</ref> Klokkestøpingen kom til Europa på 400-tallet e.Kr. De første klokkene ble tatt i bruk i klostre, og klokkestøpingen ble utført av benediktinermunker, som kalte dette arbeidet for «''la création du son de la feu»'' (fransk for «å skape lyd gjennom ild»; «ild» viser til selve støpeprosessen). [[Fil:Cantiga-CLXXX.jpg|miniatyr|Klokkespill som spilles med hammere, selv om klokkene har innvendige knabler. Cantigas de Santa Maria, 13.årh]] [[Fil:Cantiga-CCCC.jpg|miniatyr|En munk som spiller på et klokkespill med syv klokker. Klokkene er merket (A, B), C, D, E F, G - fra Cantigas de Santa Maria, 13.årh.]] [[Fil:Bayeux Edward Funeral.jpg|thumb|Gravprosesjon til kong Edvard Bekjenneren, fra [[Bayeuxteppet]] To personer på bildet går med håndklokker.Bilde fra Bayeuxteppet som viser en prosesjon av menn som bærer en kiste mot en kirkebygning. Under sees fire håndklokker]] I år 605 e.Kr. bestemte pave [[Sabinian]] at kirkebønner skulle markeres med klokkeslag i kirken. De katolske bønnetidene kaltes [[Prim (liturgi)|prim]], [[Ters (tidebønn)|ters]], [[Sext (tidebønn)|sext]], [[Non (tidebønn)|non]] og [[vesper]], samt [[matutin]] om natten. Denne inndelingen av døgnet (religiøs tid) var så nyttig for befolkningen at klostrenes klokker også regulerte arbeidstiden (i det engelske språket ble none til noon, med pause 'after noon'). Senere ble det utviklet timeslag og kvarterslag. I middelalderen ble det konstruert avanserte mekaniske drivverk til dagur, [[solur]], måneur og astronomiske ur, nært forbundet med avspillingen av klokkens tidssignal. De tidligste eksemplene er fra 1100. Forløpere til klokkespill er dokumentert i [[Cantigas de Santa Maria]] under [[Alfonso X|Alfonso]] den vise i det 13. århundre. Flere og større klokker ga mer harmoniske klokkeslag fra tårnene. === Første klokkespillsautomatikk === Når klokker skulle lyde hver time og ikke kun til bønnetidene hver tredje time, ble behovet for automatisering åpenbart. Klokken slo antall timer - "o'clock". Arbeidere og bønder ikke hadde egne ur, derfor måtte de varsles før de skulle telle timeslagene fra tårnet - dette som for-slag på mindre klokker før timeslaget. Med utviklingen utover det 14. og 15.århundre ble tårnurets timeslag etterfulgt av korte melodier med fragmenter av liturgiske melodier. De første urene var lite nøyaktige og tårnene anga ulik tid - til irritasjon for mange. Urverkene ble stadig forbedret. Melodier etter tidssignalet, ritornellene, ble utviklet i Nederland og rundt 1530 fantes avanserte mekaniske spilletromler i Amsterdam og andre velstående byer. === Sangklokker === Det ble lagt merke til at ''In olanda, ora cantat'' - i Holland 'synger tiden' (''vol vrolijke klanken -'' full av munter klang) og skikken ble senere utbredt derfra. Kjente klokkestøpere på 14 - og 1500 tallet var familiene Weghavens og van den Ghein (et nær komplett carillon fra Pieter van den Ghein i 1531 står fortsatt i Monnickendam, utenfor Amsterdam). Overføringsteknologien til hamrene ble forbedret, antall klokker økte og ikke minst ble klokkeklangen forbedret. På 1600-tallet leverte Hemony konsertklokkespill med til da uovertruffen klang til de fleste større byene i Nederland. === Første spilleklaviatur === Kort tid etter de første automatiske spilletromler ble det utviklet spilleklaviaturer for klokkespill. Dem eldste spillebord som er kjent er fra 1510 og står i rådhuset i [[Oudenaarde]], Nederland. Spillemekanismen på de første klokkespill fremstår som primitiv. [[Fil:27225 Oudenaarde Stadhuis 20.jpg|thumb|175px|Første klokketårn der carillon ble spillt i 1510 var i dette rådhuset i [[Oudenaarde]]]] Musikkutøvelse utenfor kirken var et symbol på økonomisk fremgang i senmiddelalder/renessanse og ble bestilt for å forskjønne byen. Slik ble carillon - i likhet med fremragende arkitektur og kunst - et tegn på status og overskudd som byer og tettsteder la stor ære i. Det var et prestisjeprosjekt å anskaffe de beste og største klokkene. En by burde ha minst to carillon og selv mindre kjøpsteder prydet seg med prakten av klokkespill. [[Fil:Bellcontrols.jpg|thumb|Stokk-klaviatur: Console de carillon (clavier + pédalier)|alt=]] === Kunsten å stemme en klokke === En klokke slår ikke en tone, men en [[Akkord (musikk)|akkord]], som beskrives som en molloktav. En ustemt klokke rett fra støperiet kalles jomfru-klokke (maidenbell), og ut 1500-tallet var det ikke mulig å stemme en klokke etter den var støpt. Mange tilfeldigheter i utforming og støpeprosess avgjorde hvor vellykket resultatet var. Klokkens profil er også viktig: en harmonisk klokke idag har høyde like bredde på munningen. Enkelte støperi leverer fortsatt ustemte klokker og jomfruklokker er fortsatt vanligst ved tyske klokkestøperier. Russiske klokker leveres som jomfruklokker. Den intense interessen for klokkespill i Holland i det 16. århundre førte til en søken etter perfeksjon i støpe- og stemmekunst for å finne den beste klokkeklangen til å spille toner. Fra rundt 1630 ble kunsten å stemme klokker oppdaget og utviklet, et gjennombrudd som ble bevart som en familiehemmelighet hos ett støperi i Nederland og ikke gjenoppdaget før nær 250 år senere. Ved hjelp av en blind musiker, van Eyck, ble toneleiet innen overtonerekken til hver klokke kartlagt ved å lytte til resonans til hver overtone. van Eyck demonstrerte at et vinglass resonnerte da han plystret inntil, og kunne påvise overtoner i glasset uten å berøre det. Stemmegaffel ble ikke utviklet før på 1700-tallet. Brødrene Francois og Pieter [[Hemony]] anstrengte seg innen metallurgi, klokkeutforming og tonestemming og oppdaget at en klokkes overtoner kunne avstemmes ved å gravere bort metall innvendig på dreiebenk fra ulike segmenter i klokken. Da var det ikke bare indre harmoni i klokken, men mulig å avstemme en serie klokker seg imellom. Ved deres mer vitenskapelige tilnærming oppnådde de renstemte klokker som var overlegne all tidligere produksjon og produserte fra midten av 1600-tallet over femti carillon. Første carillon fra Hemony ble levert i [[Zutphen]] i 1644 etter møysommelige studier av intonasjon. Kunsten å stemme klokker forble en firmahemmelighet og det gikk over 200 år etter Pieter Hemonys død i 1680 før klokkestemming var i nærheten av deres kunst - da på de britiske øyer. Fra slutten av 1800-tallet kunne John Taylors og Gillett and Johnson levere stemte klokker, og klokkestemming ble mer alminnelig kjent blant klokkestøpere fra ca 1920. [[Fil:Van_Eyck_and_Hemony_Brothers_1875_Drawing.png|thumb|1875 kobberriss av brødrene Hemony med Jacob van Eyck]] [[Fil:Beiaard Lebuïnuskerk.JPG|thumb|Lebuïnuskerk i Deventer har et klokketårn med eldste [[Hemony]]carillon som fortsatt spiller. Det ble støpt i Zutphen i 1647.]] Hver klokke stemmes etter 5 toner, som en mollakkord. Selve slagtonen lar seg ikke måle, et kompleks med lydbølger som interferer. Foruten Primtonen høres en liten ters, kvint og nominal (oktav over), ledsaget av en «hum» én oktav under i etterklangen. Denne ferdigheten og arbeid blant entusiaster som [[Jef Denyn]] i [[Mechelen]] førte til en ny oppblomstring av Carillon i Europa og USA. Klokkespill er stadig i utvikling og kan regnes som et pionerinstrument.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med uklare setninger
Kategori:Uforståelige artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon