Redigerer Caproni (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Caproni Ca.165 1930.jpg|thumb|Caproni Ca.165 var en prototype bygget for å konkurrere om en kontrakt på jagerfly til det italienske flyvåpen. Den tapte mot [[Fiat C.R.42 Falco]], og kun dette ene eksemplaret ble bygget.]]
Caproni konstruerte det første italienske flyet i [[1911]], tilrettelagt byggingen av det første italienske jetflyet, [[Campini Caproni N.1]], i [[1940]]. Hans karriere som luftfartøyingeniør var ikke alltid ledeført av økonomisk suksess som firmadirektør, og dermed måtte selge sitt firma til den italienske staten i 1913.<ref>Aeroplani Caproni, s.8</ref> Under [[første verdenskrig]] utviklet Caproni en [[Bombefly fra første verdenskrig|serie]] tunge [[bombefly]] som ble brukt av flyvåpenet i [[Italia]], [[Frankrike]], [[Storbritannia]] og [[Amerikas forente stater|USA]]. Etter krigens slutt satt Caproni med et mye større firma enn tidlig under hans eie på nytt.

I mellomkrigstiden kjøpte Caproni opp en rekke mindre selskaper og utviklet seg til et større firma under navnet '''Società Italiana Caproni'''. Noen av datterselskapene var Caproni Bergamasca, Caproni Vizzola, [[Reggiane]] og motorkonstruktøren [[Isotta-Fraschini]]. Flyene som ble produsert i mellomkrigstiden var hovedsakelig bombefly og lette [[transportfly]]. Caproni var sterkt inspirert av sin venn [[Giulio Douhet]] om å utvikle et «luftslagskip», og bygde gigantflyet Ca.90 i 1929 som slutten på en serie av bombe- og transportfly, og skulle overlate mer og mer av design- og konstruksjonsarbeidet til andre luftfartøyingeniører.<ref>Aeroplani Caproni, s. 110</ref> De fleste nyere fly etter år 1930 var egentlig designet av hans luftfartøyingeniører fremfor ham selv, som Campini som var mannen bak det unike jetflyet CC.2.

Società Italiana Caproni ble nedlagt i [[1950]]. I de siste tjue årene opplevde konsernet alvorlige problemer som skyldes kvalitetsfall i produksjonsfremstillingen, overdrevne diversifisering med mange datterselskaper i et lite flymarked som det italienske og vansker med å følge tendensene innenfor den luftfartøyteknologiske utviklingen.<ref>Italian Civil and Military Aircraft, 1930–1945, s. 76</ref> Isotta-Fraschini som flymotordatterselskapet (kjøpt i 1932) overlevde videre etter nedleggelsen, sammen med Caproni Vizzola som konsentrert seg om seilfly og småfly. Det siste flyet som bar navnet Caproni var C-22 Ventura, et toseters småjetfly basert på et seilfly. I 1983 ble Caproni Vizzola assimilert inn i [[Agusta]].<ref>Aeroplani Caproni, s. 218</ref>