Redigerer
Canterbury-fortellingene
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Prologen og de individuelle fortellingene == Figurene som blir introdusert i prologen av boken forteller historier av stor kulturell betydning. Den første delen av prologen begynner med ''«Whan that Aprill with his shoures soote»'' som indikerer begynnelsen på våren og slutten på en hard vinter. Fortellingenes tema varierer og har blant annet emner som høvisk kjærlighet, forræderi, og griskhet. Genrene varierer også og inkluderer [[romance]], [[Breton lai]] (fortellende sang), [[preken]], [[fabel]] (om beist), og [[fabliaux]] (grov og humoristisk fortelling). Selv om det er overliggende ramme er det ingen enkeltstående poetisk struktur over verket, og det er også to prosafortellinger. [[Fil:Geoffrey Chaucer, Tale of Melibee, Ellesmere Chaucer, mssEL 26 C 9, folio 153v.jpg|thumb|250px|Portrett av Chaucer som en Canterbury-pilegrim i Ellesmere-manuskriptet av ''Canterbury-fortellingene''.]] Fortellingene består av følgende deler: * ''Prologen'' – The General Prologue * ''Ridderens fortelling og prolog'' – The Knight's Prologue and Tale * ''Møllerens prolog og fortelling'' – The Miller's Prologue and Tale * ''Reevens prolog og fortelling'' – The Reeve's Prologue and Tale<ref>Reeve er en tittel på en embetsmann i middelalderen, eksempelvis er sheriff avledet av «shire-reeve»</ref> * ''Kokkens prolog og fortelling'' – The Cook's Prologue and Tale * ''Lovmannens prolog og fortelling'' – The Man of Law's Prologue and Tale * ''Enken fra Baths prolog og fortelling'' – The Wife of Bath's Prologue and Tale * ''Klosterbrorens prolog og fortelling'' – The Friar's Prologue and Tale * ''Stevningsmannens prolog og fortelling'' – The Summoner's Prologue and Tale * ''Skriverens prolog og fortelling'' – The Clerk's Prologue and Tale * ''Handelsmannens prolog og fortelling'' – The Merchant's Prologue and Tale * ''Væpnerens prolog og fortelling'' – The Squire's Prologue and Tale * ''Odelsbondens prolog og fortelling'' – The Franklin's Prologue and Tale * ''Legens fortelling'' – The Physician's Tale * ''Avlatskremmerens prolog og fortelling'' – The Pardoner's Prologue and Tale * ''Skipsførerens fortelling'' – The Shipman's Tale * ''Priorinnens prolog og fortelling'' – The Prioress' Prologue and Tale * ''Chaucers fortelling om Sir Topas'' – Chaucer's Tale of Sir Topas * ''Melibees fortelling'' – The Tale of Melibee * ''Munkens prolog og fortelling'' – The Monk's Prologue and Tale * ''Nonnens prests prolog og fortelling'' – The Nun's Priest's Prologue and Tale * ''Den andre nonnens prolog og fortelling'' – The Second Nun's Prologue and Tale * ''Kannikens tjeners prolog og fortelling'' – The Canon's Yeoman's Prologue and Tale * ''Forvalterens prolog og fortelling'' – The Manciple's Prologue and Tale * ''Sogneprestens prolog og fortelling'' – The Parson's Prologue and Tale * ''Chaucers avsanning'' – Chaucer's Retraction Noen av fortellingene er seriøse og andre er [[Komikk|komiske]], imidlertid er de alle omhyggelig nøyaktig i å beskrive egenskaper og feil i den menneskelige natur. Religiøs forsømmelse er gjennomgående trekk og tema foruten å fokusere på de tre stander, samfunnsklassene i middelalderen. De fleste fortellingene er sammenkoblet med tilsvarende temaer og noen er fortalt som en gjengjeldelse til andre fortellinger i form av en argumentasjon. Verket er ikke fullført ettersom det var opprinnelig ment at hver figur skulle fortelle fire fortellinger, to på veg til Canterbury og to på tilbaketuren. Det ville ha gitt et antall på 120 fortellinger i motsetning til de 24 som faktisk eksisterer. Mange i England har søkt etter politiske overtoner i fortellingene, spesielt ettersom Chaucer var en betydningsfull hoffmann og en politisk figur i samtiden og sto plassert nær den politiske makt. Det er mange hentydninger til samtidige hendelser, skjønt få er bevist, og ekteskapstemaet er vanlige i [[middelalderen]]s fortellinger slik at det er antatt at det viser til flere ulike ekteskap, men kanskje spesielt til det for [[John av Gaunt]]. Bortsett fra Chaucer var Harry Bailly fra vertshuset Tabard Inn en virkelig historisk figur og det er antatt at det er sannsynlig at kokken er den faktiske Roger Knight de Ware, en samtidig kokk i [[London]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon