Redigerer Canon de 75 modèle 1897 (avsnitt)

==Utvikling==
Forgjengeren for den legendariske 75mm kanonen var et eksperimentalt 57mm kanonskyts utviklet i september 1891 på Bourges arsenalet under overvåkning av kaptein Sainte-Claire Deville. Dette skytset hadde blitt utviklet for å demonstrere de meste avanserte artilleriteknologiske nyheter:
:1)[[Paul Marine Eugène Vieille|Vielle]]s røykfri krutt, introdusert i 1884.
:2)Selvforseglede ammunisjon med kruttladning i en [[messing]]patron som også innholdet granaten.
:3)En tidlig hydropneumatisk kortrekylmekanisme designert av major Louis Baquet.
:4)En roterende skruemekanisme bygd under lisens fra [[Thorsten Nordenfelt]].

Den eneste hovedforskjellen mellom 57 mm eksperimentkanonen og den franske 75 mm kanonen var rekylmekanismen. Allerede i 1890 ble artilleridirektøren i krigsministeriet, general Mathieu informert om en tysk ingeniør ved navn [[Konrad Haussner]] som arbeidet på Ingolstadt arsenalet. Haussner hadde fått patent på et olje-og-komprimert-luft rekylsystem, men fikk ikke gjennomslag for det hos [[Krupp]], etter de første testene hadde fått tekniske problemer som skyldes hydrauliske lekkasjer. Men virkningene var meget oppmuntrende i begynnelsen.

Haussner solgte hans patenter til et firma, Gruson, som deretter søkte etter potensielle kunder. De franske artilleriingeniørene i februar 1892 etter å ha studerte blåkopiene fra Gruson, konkluderte med at det skulle være mulig å produsere et rekylsystem uten å kjøpe rettighetene. General Mathieu deretter kontaktet oberstløytnant Albert Deport som var direktøren for Atelier de Construction de Puteaux (APX), og spurte ham om det er mulig å konstruere en kanon basert på Haussners langsylinderrekylsystemet uten å krenke de eksisterende patentene. En formell anmodning ble deretter sendt ut den 13. juli 1892.<ref>Menne, Bernars (2007) Blood and Steel - the Rise of the House of Krupp s. 185</ref>

Det tok fem år for de franske artilleriingeniørene å utvikle grunnmodellen for det nye kanonskytset, som først i mars 1898 hadde et fullstendig fungerende langsylinderrekylsystem utviklet av Deport og hans etterfølgere. Prosjektet var under stram kontroll av artilleridirektøren, general Deloye som etterfulgte Mathieu, som blant annet hadde grepet til avledende manøvrer for å distrahere eventuell interesse fra utlandet. Noe av dette dannet bakgrunnen for ''[[Dreyfus-saken]]'' i 1894.

Allerede i sommeren 1894 ble den første kanonen utviklet av Deport testet med lovende resultater. Men som sett hos Krupp var det fremdeles problemer med hydrauliske lekkasjer som kom fra langsylinderen, så eksperimentkanonen måtte returneres tilbake til Puteaux arsenalet for utbedringer. Problemet var fremdeles ikke løst da Deport dro bort for å slutte seg til det private våpenfirmaet Chatillon-Commentry i desember 1894. To unge ingeniører fra [[École polytechnique]], kapteinene Etienne Sainte-Claire Deville og Emile Rimailho overtok prosjektet.

De to kapteinene i 1896 forsket seg fram til en forbedret versjon av langsylinderrekylmekanismen som de kalte «Frein II» (Brems # II), da man klarte å gjøre det lekkasjesikkert til slutten. Det ble satt inn ringer av sølvlegering på det bevegelige stemplet som skilte den komprimerte luften og den hydrauliske væsken i rekylsylinderen, sammen med andre mindre modifikasjoner for å oppnå en effektiv oppbevaring av væsket og trykkluft inne i rekylsystemet under de verste feltforholdene.

Kaptein Sainte-Claire Deville utviklet dessuten en rekke tilleggsfunksjoner; som forbedret siktemiddel for enkelbruk, skjold av nikkelstål for å beskytte kanonbesetningen mot splinter og geværkuler og hjulbremsene monterte på hjulene («abattage») sammen med spaden montert på understellet som rammes ned i jorden gjør kanonen til en ubevegelig gjenstand selv under avfyring. Deretter hadde Deville utviklet fram brannrørinnstilling så skytteren kan velge den rette distansen for detonasjonen av granatkardesken nærmest automatisk.

Kanonen ble offisielt innført i den franske armeen den 28. mars 1898 under navnet '''Matèriel de 75mm Mle 1897'''. Den ble vist fram for offentligheten for første gang den 14. juli 1899 under [[Bastilledagen]].