Redigerer Bygland (avsnitt)

==Natur==
===Topografi===
Elva [[Otra]] har gjennom tidene skåret seg ned gjennom et fjellandskap og gravd ut den dalen som i dag heter [[Setesdal]]. Dalen varierer, innen Bygland kommune, i h.o.h. fra 200 (ved Byglandsfjord) til 232 m. (ved Langeid). Fjellviddene på begge sider av dalen danner et landskap som stort sett ligger mellom 700 og 950 m.o.h. Vestheia ligger noe høyere enn Østheia, med flere topper over 1000 meter og Byglands høyeste punkt Reinshornheia. Mellom dalbunnen og fjellet er særs bratte dalsider det vanlige; flere steder stiger terrenget brått fra fjorden opp 300 meter.<ref>Norgeskart.no Norgeskart</ref>

===Vann og vannveier===
Elva [[Otra]] danner to store langstrakte innsjøer i Bygland, [[Åraksfjorden]] og [[Byglandsfjorden]]. På fjellviddene er det en lang rekke med vann, elver og bekker. Noen av disse er regulert til vannmagasiner med tilhørende kraftverk i dalbunnen.  

flere store og små elver, åer og bekker renner ned dalsidene. [[Reiårsfossen]] er en over 200 m høy foss ved riksvei 9 like sør for Ose i Setesdal. Det går en helårs bomvei til toppen av fossen og videre innover til det vakre Reiårsvann. Reiårsfossen har flombelysning.

På fjellet er det mange store innsjøer som hører til flere ulike vassdrag, Sira-Kvina og Mandalsvassdraget i vest, Tovdalsvassdraget i øst og Otra i de sentrale områder. 

På vestheia finner en Røynlivatnet, en innsjø som ligger øverst i [[Logna]], i en høyde av 898 meter over havet. [[Austre Langsvatnet]] og [[Vestre Langsvatnet]], er to langstrakte vann som ligger nærmere 890 meter over havet. [[Kvifjorden]] er innsjø og kraftmagasin der kommunene Kvinesdal, Sirdal og Bygland møtes. [[Søra Monsvatnet]] og [[Kolsheivatnet]] ligger i vestre del av vestheia, og dreneres til [[Mandalsvassdraget]]; innsjøen ligger sentralt i [[Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane Landskapsvernområde]] og har strenge vernebestemmelser. . 

På østheia er [[Hovatn (Bygland)|Hovatn]] som har vært regulert siden 1840-åra og leverte vannkraft til kopperverket i Åraksbygda.
[[Longerakvatnet]] er en innsjø og magasin på østheia, tilknyttet Longerak kraftverk. Innsjøen har utløp mot vest til Longerakåni, som renner ned til Byglandsfjorden. Lengst øst i kommunen, nær grensa mot Fyresdal, ligger flere innsjøer som tilhører øvre del av [[Tovdalsvassdraget]]: [[Mjåvatn (Bygland)]], [[Topsæ]], [[Straumsfjorden (Agder)]] og [[Sandsvatn]].

===Geologi===
Denne nordlige delen av Agder tilhører det [[svekonorvegiske grunnfjellsskjold]]et, og består av to geologiske hovedformasjoner av [[proterozoikum|proterozoiske]] bergarter som er dannet under de ''gotiske'' og senere ''svekonorvegiske'' fjellkjedeforldingene, med sterk [[Metamorfose (geologi)|metamorfose]] under den sistnevnte.<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til - Norges geologi'', Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.</ref> Et underlag av 1&nbsp;600-1&nbsp;450 millioner år gammel [[skifer]], [[kvartsitt]], [[marmor]] og [[amfibolitt]] med noe [[hornblendegneis]], og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både [[granitt]] og [[granodioritt]] (henholdsvis 1&nbsp;250-1&nbsp;000 mill år gammelt, og stedvis 1&nbsp;550-1&nbsp;480 millioner år gammelt). I kommunen er det ca. 1&nbsp;000 millioner år gammel granitt som dominerer. De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den [[kaledonske fjellkjedefolding]]en nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning hvor det går en stor forkastningslinje.<ref>''Berggrunnskart over Norge'', NGU 2006. ([http://www.ngu.no/kart/bg250/ kart] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/kart/bg250/ |date=20150118033550 }})</ref>

=== Bleka ===
I Byglandsfjorden har den sjeldne laksefisken [[bleke]] tilhold. Denne fisken finnes kun her. Den ble gjenværende etter istiden da landhevingen hindret den i å nå ut til sjøen. Fisken holdt på å bli utryddet tidlig på 1970-tallet.<ref>[https://avtrykk.no/redningsaksjon-for-byglandsfjordbleka Redningsaksjon for Byglandsfjordbleka], ''Avtrykk.no'', 21.04.2019</ref> Navnet uttales «blike» i Bygland.

===Gaupa===
Bygland er, som kommunevåpenet viser, en gaupekommune. De senere årene har det blitt felt mange gauper her, og det blir jaktet [[gaupe]] jevnlig når direktoratet (DN) har gitt fellingstillatelse. Gaupa forårsaker tap på sauebesetningene som går i kommunens vide fjellområder.<ref>[http://www.bondevennen.no/arkiv/fagartiklar/2012/2212fagsak.html Bondevennen.no Sau på Utmarksbeite, tap og tiltak]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Artikkel av Ingeborg Slettebø Wathne, seniorrådgiver i Mattilsynet</ref>