Redigerer Bydue (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:PigeonMonceau.jpg|thumb|venstre|Bydue i [[Parc Monceau]] i [[Paris]]]]
[[Fil:Pigeons Eating.ogv|thumb|venstre|Frøetende byduer]]
Bydua er utbredt i urbane strøk over store deler av verden, men ikke i polområdene og de varmeste områdene. Den er utstrakt tilstede i byer og [[tettsted]]er i [[Europa]] og [[Nord-Amerika]], men store populasjoner finnes også i [[Asia]], [[Afrika]], [[Oseania]] og [[Sør-Amerika]].<ref name="Lowther & Johnston (2020)"/>

Byduer opptrer ofte i stort antall, spesielt der det er menneskelig aktivitet av betydning. Fuglene dominerer ofte tak og gatebildet i tettsteder, men de finnes også ellers der menneskelig aktivitet gir dem lett tilgang på mat. Horder av duer kan benytte bygninger og broer som hvile- og [[hekking|hekkeplasser]].<ref name="Lowther & Johnston (2020)"/>

Byduer har vanligvis ei blålig grå [[fjærdrakt]], som kan variere i mange ulike nyanser og mønstre. Fuglene veier omkring er {{nowrap|400–500 g}} og måler typisk rundt {{nowrap|30 [[cm]]}}.<ref name="Lowther & Johnston (2020)"/>

Bydua er [[monogami|monogam]] og har samme partner livet ut. [[Rede]]t er en enkel innretning av småkvist og strå. Hannen beskytter reiret og hunnen. Eggene legges {{nowrap|8–12}} dager etter paringen, typisk to egg. Omtrent {{nowrap|16–18}} dager senere klekkes de. Ungene mates med kromelk, et næringsrikt [[sekret]] som foreldrene gulper opp fra [[Kro (anatomi)|kroen]]. Fire til seks uker etter klekkingen forlater ungene reiret. Byduer har gjerne flere kull årlig, typisk 2–3 og av og til fire. Paringen tar til på [[vår]]en og fortsetter gjennom sommeren til utpå [[høst]]parten. Levetiden for byduer er typisk {{nowrap|3–4}} år.<ref name="Lowther & Johnston (2020)"/>

Bydua er primært en [[standfugl]], selv om den kan foreta en del [[streiftokt]] og [[næringstokt]]. Arten opptrer i [[flokk]], og flokkene kan i ekstreme tilfeller telle flere tusen individer, men det er mest vanlig med flokker på {{nowrap|10–40}} fugler. Byduer kan bli svært tamme, og det er ikke uvanlig å se fugler som spiser fra hånden på folk som mater dem. Når fuglene hviler sitter de gjerne på [[gesims]]er, [[takrenne]]r, [[vinduskarm]]er og andre lignende utspring fra bygninger. Bydua eter det meste, men matrester som mennesker etterlater seg på bakken og [[frø]] og [[korn]] er viktig. Fuglene eter imidlertid også [[insekter]]. Duene kan også klare seg i dagevis uten mat, men de trenger alltid å ha tilgang på [[vann]].<ref name="Lowther & Johnston (2020)"/>