Redigerer Bybane (avsnitt)

==Mellom gatesporvogn, tunnelbane og jernbane==
===Ingen klar definisjon===
[[Fil: LA Green Line train at Redondo station.jpg|thumb|P2000 bybanetog fra [[Siemens]] ved Redondo utenfor Los Angeles. Denne linjen har en gjennomsnittsfart på 55,4 km/t, uvanlig mye for en bybane.]]
Bybanen kan sies å være et mellomstadium hvor ytterpunktene dannes av henholdsvis tunnelbanen (metroen) fullstendig skilt fra annen trafikk – og gatesporvognen i blandet trafikk uten noen slags prioritering. I tillegg kan noen bybanevogner gå på det ordinære jernbanenettet. Dette gjelder både kombitrikker med to strømsystemer – og sporvogner som på deler av strekninger går i selskap med f.eks. [[diesel]]drevne godstog, som jo ikke trenger noe strømsystem.

Forsøk på å definere «bybane» kan kanskje virke som akademiske spissfindigheter. Noe lignende gjelder tilsvarende uttrykk i andre språk. [[Tyskland]], den moderne eller gjenfødte bybanes hjemland, har en felles forskrift for alle slags trikker og bybaner.<ref>{{Kilde www|url=http://www.gesetze-im-internet.de/strabbo_1987/BJNR026480987.html|tittel=BOStrab - Verordnung über den Bau und Betrieb der Straßenbahnen|besøksdato=|forfattere=|dato=|språk=tysk|verk=www.gesetze-im-internet.de|forlag=|sitat=}}</ref>

«Bybane» virker kanskje mer moderne enn «trikk», akkurat som ''light rail'' er sagt å være mer trendy enn ''streetcar''<ref name="lrta.org">{{Kilde www|url=http://www.lrta.org/explain.html|tittel=What is Light Rail? (Arkivert kopi)|besøksdato=2011-04-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160605081140/http://www.lrta.org/explain.html|arkiv-dato=2016-06-05|forfattere=The Light Rail Transit Association (LRTA)|url-status=død}}</ref> og ''interurban''.
Singapores ''Light rail transit'' (en språklig krysning mellom USA-engelsk ''light rapid transit'' og britisk-engelsk ''light rail'') går på en ustandard skinnegang og tilsvarer helst det som i Norge kalles automatbane. Betegnelsene ''Tram-Train'' og ''Tram-Treno'' beskriver derimot en realitet; kombitrikkene kjennes jo nettopp ved at de kan kjøre både som trikker i gatene og som tog på ordinære jernbanelinjer. Også på engelsk foretrekkes imidlertid betegnelsen ''Tram-Train'' fremfor ''interurban''.

===Fleksibel og oppgraderbar===
Typisk for bybanen er at den er fleksibel. Den kan oppgraderes ved behov, f.eks. hvis byen, trafikkgrunnlaget eller tomteprisene vokser. Tomteprisene har særlig betydning for hvorvidt en tunnel, som gjerne mangedobler anleggskostnadene, kan lønne seg. Enkelte bybaner er anlagt som et første skritt på vei mot en tunnelbane, herav betegnelser som ''[[Premetro]]''. I 1960-årene ble [[Lambertseterbanen]] og [[Østensjøbanen]], sammen med to nye T-banelinjer, gjort til første del av [[T-banen i Oslo]]. For en gatesporvogn vil signalprioritering, eget kjørefelt og høystandard holdeplasser være skritt i retning av bybane.

===Typiske egenskaper===
De fleste moderne bybanesystemer har
*Hyppige avganger, som gjør dem konkurransedyktige med biler.<ref name="lrta.org"/>
*En sømløs reise; enkelt bytte til/fra annen kollektivtransport.<ref name="lrta.org"/>
*[[Universell utforming]] – uten trapper, med [[lavgulv]] eller tilstrekkelig høye plattformer for å unngå trapper.
*[[Innfartsparkering]] slik at pendlere skal slippe å måtte kjøre til bysentrene.<ref name="lrta.org"/>
*Overgangs- og gjennomgangsbilletter; et enhetlig billettsystem.<ref name="lrta.org"/>
*Smalere vogner enn T-bane- og jernbanevogner (sjelden bredere enn 2,65 meter, som i Bergen – mens T-banevogner ofte er bredere enn 3 meter).
*Strømforsyning med luftledning, og 600 eller 750 V [[likestrøm]]. 1000 eller 1200 V forekommer, kombitrikker har flere strømsystemer, og enkelte bybanevogner har også en dieselmotor for bruk på ikke-elektrifiserte strekninger. En 3. strømskinne, som er typisk for tunnelbaner, brukes sjelden.
*Standard sporvidde, 1435&nbsp;mm.
*Oftest dobbeltspor. Enkeltspor forekommer vesentlig på enkelte ytterstrekninger – og flere enn to spor helst ved trikkestaller, verksteder og større holdeplasser.
*Kun passasjertrafikk, men enkelte bybaner deler skinnegangen med godstog på deler av ruten.
*Leddvogner, ofte på 30 m eller mer – og ofte med [[Jakobs-boggi]]er mellom leddene, og/eller enkelte små ledd uten boggi. Leddene gjør det mulig å kjøre lange vogner og sporvogntog gjennom trange gater. De fleste T-baner betjenes derimot med tog som består av kortere vogner.
*Oftest strømlinjeformede vogner.
*Topphastigheter på 70–100&nbsp;km/t.
*0,5-1,5&nbsp;km mellom holdeplassene, og gjennomsnittsfart med stopp på 25–35&nbsp;km/t; til dels mer med kombitrikker.

Bybaner går gjerne mellom byens sentrum og de ytre deler, men er ofte – særlig med holdeplasser på overflaten – godt egnet for intern trafikk i sentrale bydeler. Bybanevogner kan trafikkere både byenes sentrum, periferi og forsteder. De kan også gå fra by til by (mellombybane, [[mellombytrikk]]) hvis byene ligger forholdsvis tett. I vår tid gjelder dette særlig kombitrikkene. Tanken er at bybanen som trikken skal gå der folk er og som tunnelbanen kan frakte folk raskt over lengre avstander. For daglige reiser til arbeid, skole osv. – som omtrent alltid utgjør hovedtyngden av nærtrafikken – egner bybaner seg for avstander på inntil 10–12&nbsp;km. I [[Oslo]] tilsvarer det omtrent avstand fra sentrum til bygrensen ved [[Lysaker]] eller [[Jar]] (pr. 2021 kjøres trikkene på linje 13 så vidt over bygrensen og snur på [[Bekkestua]]). Blir reisene lengre, er tog eller ekspressbuss (avhengig av trafikkgrunnlaget) bedre egnet. Men enkelte steder kan bybanevogner kjøres på det ordinære jernbanenettet. De fungerer da som lokaltog. I [[Los Angeles]]-området er bybanelinjene lengre, men også stasjonsavstanden er større enn vanlig. Green Line, som går mellom Norwalk og Redondo Beach mellom forsteder i den sørlige del av området, har en toppfart på 105&nbsp;km/t og en gjennomsnittsfart med stopp på 55,4&nbsp;km/t.<ref>Ridel 2020</ref> Stasjonsavstanden (2,5&nbsp;km i gjennomsnitt) og gjennomsnittsfarten er høyere enn på f.eks. lokaltogruten L2 Stabekk–Ski.

Bybanen skiller seg fra tunnelbanen ved at den i bysentrene vanligvis går i gatene istedenfor i en egen tunnel. Vognene er i så fall tilpasset dette, og lange tog som på mange T-baner egner seg gjerne dårlig i bygatene. I Oslo var Østensjøbanen og Lambertseterbanen bybaner (selv om de sjelden ble kalt det) inntil de i 1960-årene ble innlemmet i T-banesystemet, mens Ekebergbanen fortsatt er en bybane.

=== Ulykkesfrekvens === 
Sporvogner har 3,5 ganger høyere risiko enn buss for å kollidere med bil, og fire ganger høyere risiko for kollisjon med fotgjenger eller [[syklist]]. [[‎Amsterdam]] alene har på et tiår opplevd minst fem slike dødsulykker. Bybanen i [[Bordeaux]] opplever årlig nesten 200 ulykker, derav 60-70 påkjørsler av fotgjengere og syklister. Bordeaux er på størrelse med Bergen, med lignende vognsett. Begge baner driftes av [[Keolis]]. Pr 2022 har det ikke vært noen dødsulykker vedrørende bybanen i Bordeaux (bybanen i Bergen hadde en dødsulykke på [[Mårdalen holdeplass]] i 2011), men svært alvorlige skader der de påkjørte er blitt skjøvet foran og delvis under bybanen flere titalls meter. De siste årene har Bordeaux iverksatt mange tiltak for å redusere antall bybaneulykker, uten at det har medført noen nedgang.<ref>[https://www.ba.no/bybaner-er-slett-ikke-helt-ufarlige/o/5-8-1954550 Thormod Hope: «Bybaner er slett ikke helt ufarlige»], ''[[Bergensavisen]]'' 13. juli 2022</ref>