Redigerer By (avsnitt)

==Definisjoner og særtrekk==
Det finnes ingen allmenn internasjonal vedtatt definisjon av by-begrepet. 
<ref>http://www.un.org/cyberschoolbus/habitat/units/un01txt.asp</ref> Ulike land og organisasjoner har ulike definisjoner. Disse kan være geografiske eller juridiske, og de har endret seg over tid.

=== Etymologi ===
Ordet «by» kommer fra [[norrønt]] ''býr'', som betyr «gard/[[gård]]» eller «plass med flere bygninger». Ordene «by» og «[[bygd]]» har opprinnelig nesten samme mening. «By» viser til bebyggelse som står tett på et begrenset område, mens «bygd» viser til spredt bebyggelse i et større [[geografi]]sk [[landskap]]. Begge har imidlertid sitt opphav i (bonde)gårdsbebyggelse, jfr. betydningen av det norrøne ordet ''býr''. De første «byene» i Norge var således verken [[kaupangen i Skiringssal]], [[Tønsberg]] eller [[Trondheim]], men [[urgård]]er med det beskrivende navnet «By» eller «Bø». Urgårdene fikk naturnavn, og usammensatte naturnavn - som Ås, Stein, Berg eller Vik - regnes som de eldste.

Den moderne forståelsen av begrepet «by» i norsk språk er derimot en ganske annen. Byen er i sin funksjon og opprinnelse knyttet til [[handel]], og våre forfedre kalte nemlig sine gryende handelssteder for [[bydannelse|kaupang]]er ([[kjøpstad|kjøpsteder]]). Fra [[Norge]] kjenner vi kaupangen i [[Skiringssal]] som den eldste og best forklarte. Likeledes kjenner vi til [[Birka]] i [[Sverige]] og [[Hedeby]] (''Haithabu'') i [[Danmark]]. I norrønt språk ble disse stedene sikkert referert til kaupanger, men bebyggelsen der de fantes ble trolig omtalt som ''býr'', og det kan være en vesentlig del av forklaringen på hvorfor dansker og nordmenn i dag kaller sine kjøpsteder for byer. Svensk språk har beholdt den opprinnelige betydningen og her brukes ordet «by» om jordbrukssamfunnets [[landsby]], mens kjøpstaden betegnes som «stad».

=== Middelalderen ===
Middelalderhistorikere bruker tre forskjellige definisjoner på en by<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=[[Petter B. Molaug]], [[Arnved Nedkvitne]]|tittel=Jo, Oslo er 1000 år!| publikasjon=Aftenposten|url=http://tux1.aftenposten.no/meninger/kronikker/d157069.htm|dato=19.08.2000|sitat=| url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140906113406/http://tux1.aftenposten.no/meninger/kronikker/d157069.htm|arkivdato=2014-09-06}}</ref>:  
* En juridisk definisjon som sier at en by er et tettsted som er skilt ut fra landet omkring ved at det har en egen jurisdiksjon.

* En økonomisk definisjon som sier at en by er et tettsted der menneskene lever av andres jordbruksproduksjon, befolkningen hadde ikke jordbruk som hovedbeskjeftigelse.

* En topografisk definisjon som sier at en by er et område der bebyggelsen er tettere enn i landet omkring.

=== Moderne definisjoner ===
I dag bruker [[Bygeografi|bygeografer]] – og andre som studerer fenomenet by – å referere til fire ulike typer kriterier som brukes til å definere byer og [[urbanitet]]: [[Bebyggelse]] og [[befolkning]], [[næringsliv]]ets sammensetning, administrative kriterier og byens funksjon overfor sitt omland. De fleste definisjoner av by bruker ett eller flere slike kriterier.

'''Tett bebyggelse''' på et avgrenset areal er byens mest iøynefallende karakteristikk. Det er sammenhenger mellom byens bebyggelse og byens befolkning, i samtiden og historisk. En viss befolkningsstørrelse og en viss befolkningstetthet innenfor et avgrenset areal er viktige karakteristika for byer.

'''Næringslivet''' i en by domineres av [[handel]], [[håndverk]] og [[industri]], [[samferdsel]] og administrasjon (sekundær- og tertiærnæringer). Næringer som fiskeri, jordbruk og skogbruk (primærnæringer) er tilsvarende lite karakteristisk for byer. Slike kriterier brukes i mange land for å skille [[landsby]]er fra byer.

'''Administrative kriterier''' dreier seg om juridiske forhold: Et steds historiske rett til å kalle seg by. Retten til bystatus kunne gi visse rettigheter til innbyggerne. Administrative kriterier kan bety at fastsatte bygrenser definerer urbanitet, selv om deler av området er landlig, mens andre urbane områder faller utenfor fordi de ligger utenfor bygrensene.

'''Byens funksjon som servicested''' for sitt omland er en fjerde type kriterium for en by. Nivået på denne funksjonen vil avgjøre hvilken type by. 
Pendlingsomlandet er en del av en moderne bys funksjonalitet.<ref>Pacione, M: "Urban Geography: a global perspective", sidan 19-21. New York: Routledge, Taylor & Francis group, 3:e upplagan, 2009.</ref>