Redigerer Buekorps (avsnitt)

== Historikk ==

[[Fil:Markens ogMathismarkens.jpg|thumb|left|Fellesutmarsj [[Markens Bataljon|Markens]] og [[Mathismarkens Bataljon]]er bevæpnet med seremonielle lekegeværer, [[kårde]]r og [[hellebard]]er.{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]

Buekorps ble dannet på midten av [[1800-tallet]] i mange byer, men i dag finnes de bare i [[Bergen]]. Alle andre steder er de forsvunnet.

Det er vanlig å skille mellom lørdagskorps, de som tradisjonelt ekserserte på lørdagene, og søndagskorps som ekserserte på søndagene. Lørdagskorpsene var gutter fra bedrestilte familier, disse kunne få fri på lørdager. Søndagskorpsene bestod av gutter fra allmuen som jobbet på lørdagene.

Skillene mellom rik og fattig er borte for lenge siden. En finner derfor barn fra alle samfunnsklasser i alle buekorpsene. Skiller som en gang var av samfunnsmessig art er i dag bare geografisk.

[[Fil:Borgervaepningen_1814.jpg|thumb|Borgervæpningen slik den så ut i 1814]]

Buekorps er et kulturminne, en kulturtradisjon med rot i [[Borgervæpning]]en, som har overlevd i Bergen. Buekorpsene har beholdt Borgervæpningens soldater, offiserer og [[Trommeslager i buekorps|trommeslager]]e men nå er det kun en [[imitasjonslek]].

Borgervæpningen i Bergen har røtter tilbake til [[1400-tallet|1400]]&ndash;[[1500-tallet]]. Til sin eksersis ble den  i [[1599]] forært Engen til mønstringsplass av [[Christian IV]]. 

Den hadde en dobbel oppgave: i fredstid skulle den være politi og i krigstid forsvare byen.

[[Fil:Borgervaepningen, Eksersis.jpg|left|thumb|Borgervæpningen har eksersis på Engen]]

I [[1646]] var borgervæpningen inndelt i åtte [[kompani]]er og hvert kompani hadde tre såkalte [[korporal]]skaper. Den inndelingen svarte til Bergens 24 roder, en oppdeling byen fikk allerede i [[1596]]. Tilholdsstedet var [[Corps de Garde (Bergen)|Corps de Garde]], der hadde de utsikt over byen.

Borgervæpningen var aldri noen elitestyrke med stor militær dyktighet. De ikke-militære oppgaver som å holde [[Vågen (Bergen)|Vågen]] isfri om vinteren og brannvakt i en by av trehus var like viktige. På disse rundene var en av oppgavene å passe på at byens vektere var på sine plasser, ta hånd om fulle personer og å hjelpe til med ro og orden.

Borgervæpningen ble samlet hver sommer til eksersis. Denne skal ha blitt holdt på Engen, på Aarstadsletten og på Sydneshaugen omtrent der [[Johanneskirken]] ligger i dag.

[[Fil:Buekorps flomaksjon.jpg|thumb|Fellesaksjon til inntekt for flomofre{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]

Gutter, som hadde fedre i borgervæpningen, begynte å etterligne eksersisen i sin lek. I dag har Gamlekarene en lignende oppgave, overvåke at tradisjonen ikke blir brutt og å hjelpe til med det guttene ønsker.

Hvilket eksisterende buekorps som er eldst er et hett diskusjonstema. [[Skutevikens Buekorps]] fant i 1928 en gammel fane med innskriften [[1853]] og hevder at de er eldst. En fane datert 1855 med navnet "Nøstets Kårdekorps" ble også funnet igjen i 1949, men dette korpset er for lengst forsvunnet. [[Dræggens Buekorps]]  har skrevne kilder som daterer buekorpset til [[1856]]. Stiftelsen av Dræggens gjorde at flere ønsket et buekorps og de neste årene ble mange stiftet. Hver gutteflokk hadde sine gater og allmenninger, og i hvert av disse strøkene ble korps stiftet. Det hevdes at terrengforholdene i Bergen var en av grunnene til at skille mellom de forskjellige strøkene var så sterkt.

Buekorps har tradisjonelt vært forbeholdt gutter. I [[1991]] ble det første jentekorpset dannet. I [[2005]] var der tolv guttekorps, to jentekorps og ett blandingskorps med både gutter og jenter. 27. april [[2008]] ble [[Vågens Bataljon]], det ene jentekorpset, nedlagt.