Redigerer Budstikke (avsnitt)

==Historikk==

{{Flere bilder
| justering    =  høyre
| retning      =  vertikal
| bredde       =

| bilde1=  Kat nr 102 Budkavle av trä - KMB - 16000300015734.jpg
| bredde1= 200
| alt1= 
| bildetekst1  =

| bilde2= Kat nr 102 Budkavle av trä - KMB - 16000300015733.jpg
| bredde2= 200
| alt2= 
| bildetekst2  =

| bilde3= 
| bredde3= 100
| alt3= 
| bildetekst3  =

| bilde4= 
| bredde4= 105
| alt4= 
| bildetekst4  =

| undertekst =Svensk budstikke (''budkavel'') fra 1832 med inskripsjonen ''BODKAVLA BYSTEMMA'', det vil si med innkalling til bygdeting. {{byline|[[Riksantikvarieämbetet]]}}
| justering_undertekst = left 
}}
Budstikker har vært brukt i et organisert budbringersystem siden vikingtida. Allerede den norske kongen [[Håkon den gode]] innskjerpet på [[950-tallet]] bestemmelsene om å styrke landforsvaret ved å bygge [[varde]]r og skjære budstikker. Disse stikkene ble på [[norrønt]] kalt ''herør'' eller ''hærrør'', det vil si «hærpil». Utformingen varierte. Mange av trestykkene var merket med inskripsjoner, de eldste med [[rune]]tegn. En [[pil]]formet budstikke kunne kalle til [[krig]], en [[sverd]]- eller [[øks]]eformet til ting og en [[kors]]formet til [[kirke]]n. De kunne også brukes for eksempel for å advare mot [[skogbrann]]fare. Seinere ble hylseformede rør vanligere. Det kunne være strenge [[straff]]er for ikke å videreformidle budstikkene og enkelte var derfor svidd i den ene enden og utstyrt med tau som en påminnelse om at en kunne bli hengt og gården brent dersom en brøyt kjeden.

Systemet med budstikker kunne være effektivt, og soldater kunne mobiliseres raskt. Det ble blant annet brukt for å samle mannskapene i [[Elverumske Skieløber Compagnie]], som ble opprettet i [[1747]] som en av tre kompanier i ''Sønnenfjellske skiløperbataljon''. Budstikker var i bruk inn på [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]] da de etter hvert ble avløst av andre meldingsformer, som omgangsbrev og [[tinglysning]] og offentlige bekjentgjørelser fra [[prekestol]]er og kirkebakker.

Bruken av budstikker omfattet særlig landdistriktene i [[Norge]], men også andre deler av [[Norden]], først og fremst [[Sverige]]. [[Skottland]] hadde sin egen form for budstikker i de såkalte ''fiery crosses'', trekors som ble sendt rundt med meldinger. En parallell til den skotske budstikken var den korsformede ''tingakrossur'' på [[Færøyene]], som bar melding om [[Lagtinget (Færøyene)|tingsamling]] på [[Tinganes]].

Budstikke kalles budkavel, eller tidligere ''budkafle'' og ''budkafvel'', på [[svensk]], et ord som på [[dansk]] fikk formen ''budgaffel''.
<!-- Budkavlar som  sammankallnings-instrument, liksom muntligt budande, voro före skiftenas tid okända företeelser 
i Danmark.  
Samma förhållande rådde i södra Skåne. Från de norra delarna av landskapet är däremot muntligt budande känt 
sedan 1600-talets slut och budkavlar sedan mitten av 1700-talet. Efter skiftena kom det skriftliga budandet medelst s. k. 
omgångsbrev i vanligt bruk för att ett par årtionden senare bliva den dominerande formen för sammankallning. Under 1800-talet vann även budkavlen, under namn av budsticka, samlingsbricka, by stock eller bystav större utbredning i norra Skåne och är från denna tid -->
<gallery widths="170">
File:Budkavle från 1743 - Livrustkammaren - 55794.tif|Svensk budstikke (''budkavle'') i form av flat furupinne med fastlimte lapper om innkalling til soldattjeneste mot bondeopprøret i Dalarna 1743.{{byline|[[Livrustkammaren]], Stockholm}}
File:Old bidding stick (budstikke), in the exhibitions of the Armed Forces Museum of Norway (Forsvarsmuseet), Akershus Fortress, Oslo. Photo 2019-03-31.jpg|Gammel, hul budstikke («hærrør», «hærpil») med ulike inskripsjoner utstilt i [[Forsvarsmuseet]] i Oslo.{{byline|2019}}
File:Bidding stick (budstikke) replica at the Rustkammeret Army Museum in Trondheim, Norway. Photo 2019-03-20.jpg|[[Replika]] av budstikke med metallpigg og sylinder i skaftet, utstilt i [[Rustkammeret]] i Trondheim.{{byline|2019}}
</gallery>