Redigerer Bryan Magee (avsnitt)

== Biografi ==
=== Oppvekst ===
Magee ble født i en arbeiderklassefamilie i [[Hoxton]] i [[London]] i 1930. Familien hans bodde i en leilighet over familiens klesbutikk, hvor han delte seng med sin storesøster, Joan.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Bryan Magee, author, broadcaster, MP and academic with an unsurpassed ability to render complex philosophical ideas easily digestible – obituary|url=https://www.telegraph.co.uk/obituaries/2019/07/26/bryan-magee-author-broadcaster-academic-unsurpassed-ability/|avis=The Telegraph|dato=2019-07-26|besøksdato=2021-10-11|issn=0307-1235|språk=en-GB|fornavn=Telegraph|etternavn=Obituaries}}</ref> Han hadde et nært forhold til sin far, men et vanskelig forhold til sin voldelige og nedlatende mor.<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/music/2003/jun/07/classicalmusicandopera.interviews|tittel=Profile: Bryan Magee|besøksdato=2021-10-11|dato=2003-06-07|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref name=":6">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/education/2019/jul/26/bryan-magee-obituary|tittel=Bryan Magee obituary|besøksdato=2021-10-11|dato=2019-07-26|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

I oppveksten utviklet han en interesse for [[sosialisme|sosialistisk]] politikk; han brukte skoleferiene til å lytte til politiske talere på [[Speakers' Corner]] i [[Hyde Park (London)|Hyde Park]], og han oppsøkte teater og konserter.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/656963952|tittel=Growing up in a war|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|dato=2008|utgiver=Pimlico|isbn=978-1-4070-1531-6|utgivelsessted=London|oclc=656963952}}</ref>

Under førstegangstjenesten tjenestegjorde han i den britiske hærens etterretningskorps<ref name=":1" /> og jaktet på spioner blant flyktningene som krysset grensen mellom [[Jugoslavia]] og [[Østerrike]]. 

Han vant et stipend til Keble College ved [[University of Oxford]], hvor han studerte [[historie]], [[filosofi]], [[politikk]] og [[økonomi]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/37282055|tittel=Confessions of a philosopher : a journey through Western philosophy|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|dato=1997|utgiver=Random House|isbn=0-375-50028-6|utgave=1st U.S. ed|utgivelsessted=New York|side=10|oclc=37282055}}</ref> 

I 1955 fikk han et stipend og dro til USA for å studere filosofi ved [[Yale University]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/37282055|tittel=Confessions of a philosopher : a journey through Western philosophy|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|dato=1997|utgiver=Random House|isbn=0-375-50028-6|utgave=1st U.S. ed|utgivelsessted=New York|sider=122-138|oclc=37282055}}</ref><ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Bryan Magee obituary|url=https://www.thetimes.co.uk/article/bryan-magee-obituary-3xdl66lc8|besøksdato=2021-10-30|issn=0140-0460|språk=en|avis=The Times|dato=2019-07-27}}</ref> Han hadde forventet å avsky Amerika, men fant ut at han elsket det. Hans beundring for landets egalitære muligheter kom til uttrykk i en serie bøker, ''Go West, Young Man'' (1958), ''The New Radicalism'' (1963) og ''The Democratic Revolution'' (1964).<ref name=":2" />

=== Politisk karriere ===
Magee kom tilbake til [[Storbritannia]] med håp om å bli et [[parlamentsmedlem]] for [[Labour Party|Labour]] (MP). Han stilte to ganger til valg i [[Mid Bedfordshire]], ved parlamentsvalget i 1959 og mellomvalget i 1960, men ble ikke valgt inn. I stedet ble han programleder for [[ITV]]<nowiki/>s nyhetsprogram ''This Week''. Han laget TV-programmer om samfunnstemaer som [[prostitusjon]], [[Seksuelt overførbar infeksjon|seksuelt overførbare sykdommer]], [[abort]] og [[homofili]] (som var ulovlig i [[Storbritannia]] den gangen).<ref name=":1" />

Han ble valgt til parlamentsmedlem for Leyton ved valget i februar 1974. Han fant seg imidlertid ikke til rette i [[Labour Party|Labour-partiets]] under [[Michael Foot]]s ledelse,<ref name=":6" /> og i januar 1982 meldte han seg ut av partigruppa. Sammen med andre avhoppere meldte han seg inn i det nystiftede [[Det sosialdemokratiske parti (Storbritannia)|sosialdemokratiske partiet]]. Han mistet setet ved parlamentsvalget i 1983.<ref name=":1" />

Han vendte tilbake til [[University of Oxford]], først som stipendiat ved Wolfson, deretter ved New College. Han fant også mer tid til å skrive anmeldelser av [[klassisk musikk]] og jobbet med sine egne komposisjoner.<ref name=":2" />

=== BBC-intervjuer om filosofi ===
[[Fil:Arthur Schopenhauer Portrait by Ludwig Sigismund Ruhl 1815.jpeg|miniatyr|upright|[[Arthur Schopenhauer]]: Magee regnet boken ''The Philosophy of Schopenhauer'' (1983) som sin viktigste.<ref name=":3">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/music/2003/jun/07/classicalmusicandopera.interviews|tittel=Profile: Bryan Magee|besøksdato=2021-10-11|dato=2003-06-07|fornavn=Guardian|etternavn=Staff|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> <small>Maleri av Ludwig Sigismund Ruhl fra 1815</small>]]
Magee ble særlig kjent for en programserie som tok sikte på å gjøre [[filosofi]] tilgjengelig for lekfolk.

I 1970–1971 presenterte han en serie for [[BBC|BBC Radio 3]] med tittelen ''Conversations with Philosophers''.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/13329024|tittel=Modern British philosophy|dato=1986|utgiver=Oxford University Press|isbn=0-19-283047-3|utgivelsessted=Oxford [Oxfordshire]|oclc=13329024}}</ref><ref name=":5">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/47676350|tittel=Talking philosophy : dialogues with fifteen leading philosophers|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|dato=2001|utgiver=Oxford University Press|isbn=0-19-285417-8|utgivelsessted=Oxford|oclc=47676350}}</ref><ref name=":1" /> Serien tok form av Magee i samtale med en rekke samtidige britiske filosofer, der de diskuterte både sitt eget verk og arbeidet til tidligere britiske filosofer fra 1900-tallet. Serien begynte med en innledende samtale mellom Magee og Anthony Quinton. Andre programmer inkluderte diskusjoner om [[Bertrand Russell]], [[G. E. Moore|G.E. Moore]] og [[J. L. Austin|J L. Austin]], [[Ludwig Wittgenstein]], og forholdet mellom filosofi og [[religion]], blant andre temaer. Utdrag av hver av samtalene ble trykt i ''The Listener'' kort tid etter sending.<ref>{{Kilde www|url=https://www.eurozine.com/modes-of-philosophizing/|tittel=Modes of philosophizing : A round table debate|besøksdato=2021-10-11|forfattere=Jonathan Barnes, Myles Burnyeat, Raymond Geuss, Barry Stroud|dato=2008-05-09|verk=www.eurozine.com|forlag=Eurozine}}</ref> Og omfattende reviderte versjoner av alle diskusjonene ble gjort tilgjengelig i boken ''Modern British Philosophy'' fra 1971.<ref name=":4" /><ref name=":1" /> [[Karl Popper]] dukket opp i serien to ganger, og Magee skrev like etter en introduksjonsbok om filosofien hans som først ble utgitt i 1973.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aau.at/wp-content/uploads/2019/07/2.1-Writings-on-Popper-and-His-Work.pdf|tittel=Bibliography Karl R. Popper 2.1 Writings on Karl Popper and His Work (Current state: June 2019)|dato=2019|forlag=University of Klagenfurt (AAU)}}</ref>

I 1978 presenterte Magee 15 samtaler med kjente filosofer for [[BBC|BBC Television]] i en serie kalt ''Men of Ideas''. Dette var en serie som, ifølge ''[[The Daily Telegraph]]'', "oppnådde den nesten umulige bragden å presentere et stort publikum for refleksjoner over filosofiske spørsmål uten å gå på kompromiss med intellektuell integritet eller å miste seere" og "tiltrakk en jevn million seere per show."<ref name=":0" /> Etter en "Introduction to Philosophy", presentert av Magee i diskusjon med [[Isaiah Berlin]], diskuterte Magee emner som [[Marxisme|marxistisk]] filosofi, [[Frankfurtskolen]], ideene til [[Noam Chomsky]] og moderne [[eksistensialisme]] i påfølgende episoder. Korte versjoner av samtalene ble publisert ukentlig i ''The Listener magazine''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newstatesman.com/culture/2017/01/whatever-happened-public-intellectual|tittel=Whatever happened to the public intellectual?|besøksdato=2021-10-11|dato=2017-01-31|språk=en-US|verk=New Statesman}}</ref> Omfattende reviderte versjoner av dialogene i serien ''Men of Ideas''<ref>{{Kilde avis|tittel=Talking With Thinkers|url=https://www.nytimes.com/1979/05/13/archives/talking-with-thinkers.html|avis=The New York Times|dato=1979-05-13|besøksdato=2021-10-11|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Stuart|etternavn=Hampshire}}</ref> ble opprinnelig utgitt i en bok med samme navn; senere gjenutgitt under tittelen ''Talking Philosophy''.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Review of Men of Ideas|publikasjon=Journal of Thought|url=https://www.jstor.org/stable/42590182|dato=1980|fornavn=David|etternavn=Snelgrove|serie=1|bind=15|sider=103–104|issn=0022-5231|besøksdato=2021-10-11}}</ref><ref name=":5" /> 

En annen TV-serie fra BBC, ''The Great Philosophers'', fulgte i 1987. I denne serien diskuterte Magee de viktigste historiske personene i [[vestlig filosofi]] med femten samtidige filosofer. Serien dekket blant annet [[Platon]], [[Aristoteles]] og [[René Descartes|Descartes]] filosofier, inkludert en diskusjon med [[Peter Singer]] om [[Karl Marx|Marx]] og [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegels]] filosofi<ref>{{Kilde www|url=https://cosmolearning.org/documentaries/bryan-magee-talks-to-peter-singer-about-hegel-and-marx-878/|tittel=Bryan Magee Talks to Peter Singer about Hegel and Marx (1987) {{!}} CosmoLearning Philosophy|besøksdato=2021-10-11|språk=en|verk=CosmoLearning|arkiv-dato=2021-10-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211011014625/https://cosmolearning.org/documentaries/bryan-magee-talks-to-peter-singer-about-hegel-and-marx-878/|url-status=yes}}</ref> og avsluttet med en diskusjon med John Searle om filosofien til [[Ludwig Wittgenstein|Wittgenstein]].<ref>{{Kilde www|url=http://films.com/title/7278|tittel=Great Philosophers|besøksdato=2021-10-11|språk=en|verk=Films Media Group}}</ref> Omfattende reviderte versjoner av dialogene ble utgitt i en bok med samme navn som ble utgitt samme år.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/17157462|tittel=The great philosophers : an introduction to western philosophy|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|dato=1987|utgiver=BBC Books|isbn=0-563-20583-0|utgivelsessted=London|oclc=17157462}}</ref> Magees bok fra 1998 ''The Story of Thought'' (også utgitt som ''The Story of Philosophy'') ville også dekke historien om vestlig filosofi.<ref name=":2" />

=== Forfatterskap ===
Mellom de to tv-seriene ga Magee ut den boken han regnet som sitt hovedverk: ''The Philosophy of Schopenhauer'' (1983, ny utvidet utgave 1997).<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://academic.oup.com/mind/article-abstract/XCIII/372/608/994215?redirectedFrom=fulltext|tittel=Janaway, Christopher (1984). "Review of The Philosophy of Schopenhauer". Mind. 93 (372): 608–610.}}</ref> 

I 1997 ble Magees ''Confessions of a Philosopher'' publisert.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Review of Confessions of a Philosopher: A Journey through Western Philosophy|publikasjon=The Wilson Quarterly (1976-)|url=https://www.jstor.org/stable/40259748|dato=1998|fornavn=Stephen|etternavn=Miller|serie=2|bind=22|sider=104–104|issn=0363-3276|besøksdato=2021-10-11}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Review of Confessions of a Philosopher: A Journey through Western Theism|publikasjon=The Personalist Forum|url=https://www.jstor.org/stable/20708808|dato=1999|fornavn=Joseph H.|etternavn=Wellbank|serie=1|bind=15|sider=188–190|issn=0889-065X|besøksdato=2021-10-11}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/arts-entertainment/books/my-favourite-schopenhauer-1256160.html|tittel=My favourite Schopenhauer|besøksdato=2021-10-11|dato=1997-06-14|språk=en|verk=The Independent|sitat=CONFESSIONS OF A PHILOSOPHER by Bryan Magee Weidenfeld pounds}}</ref> I ''Confessions of a Philosopher'' kartlegger Magee sin egen filosofiske utvikling. Han understreker også viktigheten av [[Arthur Schopenhauer|Schopenhauers]] filosofi som et seriøst forsøk på å løse filosofiske problemer. I tillegg til dette lanserer han en kritikk av [[analytisk filosofi]], særlig i sin [[Lingvistikk|lingvistiske]] form over tre kapitler.<ref>{{Kilde www|url=https://www.barnesandnoble.com/w/confessions-of-a-philosopher-bryan-magee/1123744932|tittel=Confessions of a Philosopher: A Personal Journey Through Western Philosophy from Plato to Popper{{!}}Paperback|besøksdato=2021-10-11|fornavn=Barnes &|etternavn=Noble|språk=en|verk=Barnes & Noble}}</ref>

Magee hadde en spesiell interesse for [[Richard Wagner]], og skrev to bøker om komponisten og hans verden, ''Aspects of Wagner'' (1968; rev. 1988),<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Aspects of Wagner|publikasjon=History of European Ideas|doi=10.1016/0191-6599(89)90019-3|url=https://doi.org/10.1016/0191-6599(89)90019-3|dato=1989-01-01|fornavn=Gerald|etternavn=Seaman|serie=4|bind=10|sider=494–494|issn=0191-6599|besøksdato=2021-10-11}}</ref> og ''Wagner and Philosophy'' (2001).<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/books/2001/oct/13/highereducation.news|tittel=Review: Wagner and Philosophy by Brian Magee|besøksdato=2021-10-11|dato=2001-10-13|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=BOOKS OF THE TIMES; A Philosopher Explains Wagner's Third Element|url=https://www.nytimes.com/2001/12/05/books/books-of-the-times-a-philosopher-explains-wagner-s-third-element.html|avis=The New York Times|dato=2001-12-05|besøksdato=2021-10-11|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=John|etternavn=Rockwell}}</ref> I ''Aspects of Wagner'' "skisserer Magee omfanget og dybden av Wagners prestasjoner, og viser hvordan hans oppsiktsvekkende og erotiske musikk uttrykker det undertrykte og høyt ladede innholdet i psyken. Han undersøker også Wagners detaljerte sceneretninger, og prosaverkene hvor han formulerte ideene sine og kaster interessant nytt lys over hans antisemittisme." Den reviderte utgaven inneholder et nytt kapittel om "Wagner som musikk".<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/17726919|tittel=Aspects of Wagner|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|dato=1988|utgiver=Oxford University Press|isbn=0-19-284012-6|utgave=Rev. and enl. ed|utgivelsessted=Oxford|oclc=17726919}}</ref>

I [[2016]], da han nærmet seg sin 86-årsdag, fikk Magee boken ''Ultimate Questions'' utgitt av [[Princeton University]]. For avisen [[The Independent]] skrev Julian Baggini "Magee matcher ikke alltid uttrykkets klarhet med rigide argumenter, noen ganger ignorerer han sitt eget prinsipp om at følelsen 'Ja, dette må være riktig' ikke 'er en validering, ikke engang en legitimering'. men dette kan unnskyldes. [[Platon]] og [[Aristoteles]] hevdet at filosofi begynner med undring. Magee er et bevis på at for noen dør undringen aldri, den blir bare dypere."<ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/arts-entertainment/books/reviews/ultimate-questions-bryan-magee-book-review-wonderful-wonder-full-life-a6950296.html|tittel=Ultimate Questions by Bryan Magee: A wonderful, wonder-full life|besøksdato=2021-10-11|dato=2016-03-24|språk=en|verk=The Independent}}</ref>

=== Privatliv ===
I 1953 arbeidet han som lærer i [[Sverige]], og mens han var der møtte han Ingrid Söderlund, en [[farmasøyt]] ved universitetets laboratorium. De giftet seg og fikk en datter.<ref name=":1" />

Magee døde den 26. juli 2019, 89 år gammel, på St Luke's Hospital i Headington i [[Oxford]].<ref name=":6" /> Han ble overlevd av sin svenske datter Gunnela og hennes barn og barnebarn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.wolfson.ox.ac.uk/News/bryan-magee-obituary|tittel=Bryan Magee - Obituary {{!}} Wolfson College, Oxford|besøksdato=2021-10-11|verk=www.wolfson.ox.ac.uk|arkiv-dato=2019-10-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191013124823/https://www.wolfson.ox.ac.uk/news/bryan-magee-obituary|url-status=yes}}</ref><ref name=":0" /><ref name=":6" /> Begravelsen hans fant sted 15. august.

Det ble holdt minnestund i kapellet ved Keble College i Oxford den 29. oktober 2019. Der ble det avspilt lyd- og videoklipp av Magee, musikk valgt av ham og spilt av Amherst Sextet, og blant talerne var [[David Owen]] og [[Simon Callow]]. Musikkvalgene var sekstetten fra [[Richard Strauss|Strauss]]' ''Capriccio'', largoen fra [[Edward Elgar|Elgars]] ''Serenade for Strings'' og overtyren til [[Richard Wagner|Wagners]] ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]''.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A Celebration of the Life of Bryan Magee|url=https://www.youtube.com/watch?v=p96xJcJBx6w|språk=nb-NO|besøksdato=2021-10-11}}</ref> Talene til Owen og Callow ble etterpå publisert sammen med en kort biografi Magee, i tidsskriftet ''Oldie''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theoldie.co.uk/blog/the-life-of-bryan|tittel=The life of Bryan Magee|besøksdato=2021-10-11|språk=en-gb|verk=The Oldie|arkiv-dato=2021-10-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211011022227/https://www.theoldie.co.uk/blog/the-life-of-bryan|url-status=yes}}</ref>