Redigerer Bruno Wüstenberg (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Bruno Wüstenberg, var sønn av en bedriftsleder ved [[Hütten- und Bergwerke Rheinhausen|Kruppverket]] i [[Rheinhausen]]. Han studerte katolsk teologi etter endt utdanning fra gymnasiet i 1931, til å begynne med som bosatt i ''[[Collegium Albertinum]]'' ved [[Universitetet i Bonn]]. Sommersemesteret 1934 studerte han ved [[Universitetet i Freiburg]]. I 1936 kom Wüstenberg til presteseminaret i [[Bensberg]], det senere kardinal Schulte-Haus.

===Prest===
Han ble presteviet den 3. mars 1938 i [[Kølnerdomen]], sammen med 71 andre kandidater, av hjelpebiskop [[Joseph Hammels]].

Tre uker etter at han ble presteviet, ga erkebiskopen av [[Köln]], kardinal [[Karl Joseph  Schulte]], han sin tillatelse til å gjøre pastoralt arbeid i bispedømmet Rottenburg, der fader Wüstenberg den 31. mars 1938 tok på seg kapellanstillinger, først i [[Ulm]]-Wiblingen og deretter i Ulm-Soflingen. Den 1. april 1939 ble han fristilt for å studere [[kanonisk rett]] ved [[Det pavelige gregorianske universitet]] i [[Roma]], som han fullførte med en doktorgrad. Samtidig fullførte han studier ved [[Det pavelige diplomatiske akademi]], med diplom i 1942.

Wüstenberg virket deretter fra 1945 til 1949 som leder av den tysktalende avdeling for krigsfanger i Vatikanets statssekretariat; deretter utnevnte [[pave Pius XII]] ham  til leder for avdelingen for tyskspråklige land i Statssekretariatet. I denne egenskap ga Wüstenberg – ubemerket av den bredere offentlighet – et betydelig bidrag til forsoning mellom den katolske kirke i Vest-Tyskland og det tyske sosialdemokrati, som ble en forutsetning for dannelsen av den store koalisjon mellom [[CDU]]/[[CSU]] og [[SPD]] i desember 1966.<ref>[http://library.fes.de/cgi-bin/populo/spde.pl?t_dirlink=x&f_PER=wuestenberg,%20bruno SPD Pressemitteilung Nr. 587.1966 vom 09.12. 1966], Bibliothek der Friedrich-Ebert-Stiftung, lest 18. april 2021</ref>

===Pavelig nuntius, titulærerkebiskop===
Den 24. oktober 1966 var Wüstenberg den første tysker i etterkrigstidens kirkehistorie som ble nuntius. [[Pave Paul VI]] utnevnte ham  til titulærerkebiskop av ''Tyr'' og til apostolisk [[pro-nuntius]] til [[Japan]].<ref>Josef Enssen: ''Die in Übersee tätigen Missionskräfte aus dem Bistum Essen. Diözesanstelle für Weltmission im Bistum Essen, Essen 1970'', s. 9.</ref> Han ble bispeviet den 11. desember 1966 i Kölnerdomen av erkebiskopen av Köln, kardinal [[Joseph Frings]]. Medkonsekratorene var den apostoliske nuntius til Tyskland, erkebiskop [[Corrado Bafile]], og hjelpebiskop i Köln [[Wilhelm Cleven]]. Forbundspresident [[Heinrich Lübke]], som var i slekt med Wüstenberg, deltok også i bispevigselsliturgien.

Etter syv år i Japan utnevnte pave Paul VI. Wüstenberg 19. desember 1973 som [[apostolisk delegat]] til [[Elfenbenskysten]], [[Benin|Dahomey]], [[Togo]] og [[Guinea]]. 

Den 17. januar 1979 ble han utnevnt til apostolisk nuntius til [[Nederland]]. Der måtte han forholde seg til en dypt splittet kirke og forberedelsene til den spesielle synode biskopene i Nederland la op til, der de mente at de skulle klare å bilegge splittelsen. 

I 1984 døde Wüstenberg i Freiburg som følge av en hjerneemboli. Han ble gravlagt på katedralkirkegården i Köln.

Wüstenberg var i kontakt med [[Otl Aicher]] på slutten av 1930-tallet.<ref>Barbara Beuys: ''Sophie Scholl. Biographie'', München 2010, s. 220f.</ref> Han var også venn med [[Georg Hüssler]], president for det tyske Caritas og [[Caritas Internationalis]].<ref>[https://www.leo-bw.de/detail/-/Detail/details/PERSON/kgl_biographien/1012714594/Huber+Gertrudis Gertrudis Huber], leo-bw.de, lest 18. april 2021</ref>

Fra tidlig i sin karriere hadde Wüstenberg etablert et stilfullt levesett; han tilhørte Romas beste golfklubb og kjørte [[Porsche]]. Han så for seg fortsatte sosiale eventyr på sune utenlandsposter og gjorde bruk av de sosiale fordeler som var tilgjengelige i det katolske miljø i Tokyo, gjorde seg til venns med president [[Felix Houphouët-Boigny]] i Elfenbenskysten, leide et privat band, benyttet sønnen av Italias mest fasjonable arkitekt til å bygge et kapell og hans egen residens.<ref name=intim>{{cite news | work = Der Spiegel | access-date = 3 July 2019 | url = https://m.spiegel.de/spiegel/print/d-41599201.html | title = Vatikan intim| language = de}} Datert 1974.</ref>