Redigerer Brudeferd i Hardanger (avsnitt)

==Bakgrunn og motiv==
[[File:Norske Folkelivsbilleder - no-nb digibok 2013102828011-55.jpg|thumb|«En Brudefærd til Vands», [[litografi]]sk reproduksjon av en illustrasjon av [[Adolph Tidemand]] til ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'' utgitt 1854 (fargeutgaven).{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|type=Kilde}}]]
[[File:Brudeferden i Hardanger - Bridal journey in Hardanger.jpg|thumb|«Brudeferden i Hardanger» har også inspirert til satire og [[parodi]]er, som denne fra 1887 av [[Theodor Kittelsen]]. Kittelsen tegnet også en annen karikatur av maleriet, i Kitty Kiellands album.<ref>[https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.1996.0011-010 Parodi over "Brudeferden i Hardanger"]; nasjonalmuseet.no</ref>]]
Bondebryllup var det meste brukte motivet i folkelivs&shy;skildringen særlig i nederlandsk og flamsk kunst fra 1600-tallet og tysk og skandinavisk kunst på 1700-tallet. Nederlandske og flamske kunstnere fremstilte ofte bøndene som fråtsere og vulgære til fornøyelse for fine byfolk. Senere ble folkloristiske dominerende. Tidemand og Gudes bilde er uten det satiriske og det folkloristiske er lite synlig, i stedet dominerer det idylliske og lyriske.<ref name="Askeland" />

«Brudeferd i Hardanger» er et hovedverk innen den [[nasjonalromantikken|nasjonalromantiske]] kunsten i [[Norge]]. Her er [[romantikken]]s sans for stemning, fantasi, følelse og natur satt sammen med det unge Norges [[nasjonalisme]]. Et brudefølge er på vei over fjorden i båt etter vielsen. Brudeparet sitter i den fremste båten og lengre bak skimter vi flere andre båter med bryllupsgjestene. Brudeparet er kledt i [[bunad|norske folkedrakter]], bruden har [[brudekrone]] og er tradisjonelt pyntet. Brudgommen er trolig figuren som hilser med hatten. Lengst fremme i båten ses [[spillemann]]en mens en annen person i båten er i ferd med å skyte en [[salutt]]. De fleste av gjestene er kledd i tradisjonelle folkedrakter. Landskapet rundt viser en fin sommerdag under høytragende fjell, med grønne trær og speilblank fjord. Vestlandsnaturen er vakker og dramatisk, og fjellene ligger i mørk kontrast til fjorden som er opplyst av sollyset. I bakgrunnen sees også en [[stavkirke]] fra høymiddelalderen.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010082508023 Ingvild Pharo om «Brudefrerd i Hardanger» i ''Billedkunsten i romantikken'' side 20-21]</ref>

Både brudefølget og fjordlandskapet er konstruert. [[Ole Bull]] sto modell for spillemannen i en replika (også fra 1848) av den første versjonen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Askeland, Jan | utgivelsesår = 1991 | tittel = Adolph Tidemand og hans tid | isbn = 8203166709 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008063000049 | side = 120}} </ref><ref name="snl.no" /> Naturen skal være malt etter inntrykk fra innsjøen [[Sandvinsvatnet]]<ref>[http://www.h-avis.no/puls/brudeferden-i-hardanger-ingen-tvil-1.1557717 ''Haugesunds avis'']</ref> ved [[Odda]] i [[Hardanger]] og fra [[Lustrafjorden]] i Sogn og Fjordane.<ref>[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/H._F._Gude nrk.no om Gude i Sogn]</ref> Tidligere har en også knyttet motivet til [[Hardangerfjorden]] nær [[Lofthus (Ullensvang)|Lofthus]] og [[Ullensvang]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072604004 ''Norsk kunst i bilder'' side 41]</ref> Fjellene stemmer så godt med terrenget langs Sandvinsvatnets vestside at Gude trolig har skisser derifra som utgangs&shy;punkt for komposisjonen. Bildet viser også en [[stavkirke]] på en odde, og noe slikt fantes ikke i Sørfjorden eller andre steder i Hardanger på 1800-tallet. Som hos andre [[Düsseldorfskolen|Düsseldorf-malere]] ble detaljene nøye notert på studie&shy;reiser, mens helheten ble fritt sammensatt og bearbeidet i atelieret senere. Det har på grunnlag av bevarte materiale ikke vært mulig å rekonstruere Gudes studietur. Det har ikke vært mulig å påvise et bestemt sted i Hardanger med landskap akkurat som på maleriet.<ref name="Askeland" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gude, Hans mfl | utgivelsesår = 1994 | tittel = Hans Gude: den tidlige periode | isbn = 8273260275 |forlag = Baroniet Rosendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111308059 | side = }} </ref> Gude besøkte [[Luster]] med [[Urnes]] og [[Ytre Kroken]] i juli 1843, og via [[Granvin]] til Sørfjorden i august.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Tidemand og Gude: studiereisene i Norge 1843 : [utstilling] 1989 | isbn = 829744099 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalgalleriet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016071808021 | side = }} </ref> Tidemand gjorde noen studier av lokale drakter i Hardanger i 1843, men ikke fra bryllup. Tidemand hadde trolig sett at folk rodde til kirke. Tidemand og Gude møttes første gang i Hardanger sommeren 1843. Tidemand besøkte Vikøy etter Sørfjorden, mens Gude reiste østover gjennom Måbødalen.<ref name="Askeland" />

Selv skal Hans Gude ha uttalt da han ble professor i 1854 at han ikke kopierte, men konsentrerte seg om et generelt resultat ut av omgivelsene. For Gude handlet det om å komponere et sted i stedet for å gjengi det.<ref name="nrkno">[https://www.nrk.no/kultur/brudeferden-i-hardanger-1.6259635 ''Brudeferden i Hardanger''] - NRK.no</ref> Det er også foreslått at Tidemand valgte motivet med bønder fordi de symboliserte det ekte norske i en nasjon sterkt preget av dansk og til dels svensk påvirkning.<ref name="nrkno" />

Bildet og motivet fremstilt i forskjellige versjoner var populært i samtiden. Ettertiden har vurdert bildet som noe tilgjort og søtladent. Dietrichson skrev sent på 1800-tallet at bildet viser en anstrengelse etter å sammenstille alt som kan forbindes norsk fjords sommerlige ynde. [[Sigurd Willoch]] beskrev bildet som et slett leilighetsdikt av en betydelig kunstner.<ref name="Askeland" />

Maleriet ble kjøpt av [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]] i 1895.<ref name="nasjonalmuseet" />