Redigerer Broderi (avsnitt)

== Tellesøm og fritt broderi ==
Innen broderifaget skiller man mellom to hovedtyper: tellesøm og fritt broderi. I hver kategori finnes det en rekke ulike broderiteknikker.

=== Tellesøm ===
Tellesømmene har som fellestrekk at de utføres på vevd (eller i noen tilfeller strikket) stoff som har en struktur der man kan telle trådene i stoffet horisontalt og vertikalt, og bestemme seg for hvor mange av bunnstoffets tråder man vil ha mellom hver gang man stikker nålen gjennom stoffet.

Eksempler på tellesøm er korssting, hardangersøm, holbeinsting, klostersøm og smøyg.

=== Fritt broderi ===
På tettvevd stoff, inkludert vadmel og ullfilt, brukes som regel ulike teknikker som med et samlebegrep kalles fritt broderi. Eksempler på slike teknikker er plattsøm, tungesting, kjedesting, kontursting og leggsøm.

Det forekommer bruk av typiske tellesømmer – som korssting – også på stoff som har en så tett struktur at det ikke er mulig å telle nøyaktig hvor mange tråder hvert enkelt broderisting dekker. Særlig på 1930-tallet og frem mot 1950-tallet kunne man se en del eksempler på korstingsbroderi på tettvevde lin- og bomullsduker, men også på andre hjemtekstiler.

=== Applikasjonssøm ===
[[Applikasjonssøm]] er en teknikk der man syr fast stoffbiter til et større stoffstykke slik at det danner seg mønstre eller bilder. Teknikken utføres som regel på et stoff med tett struktur, og kan derfor regnes som en form for fritt broderi. Applikasjonssøm kombineres ofte med ulike andre former for fritt broderi.

=== Perle- og paljettbroderi ===
I tillegg til at man kan variere broderiets uttrykk ved å velge ulike broderistoff og broderigarn, kan man utsmykke den broderte flaten ved å sy fast ulike typer perler og paljetter. Dette kan gjøres i kombinasjon med både tellesøm og fritt broderi. I mange kulturer inngår utsmykning med perler og/eller paljetter i tradisjonsbroderiet, og i Norge sees dette blant annet på [[Hardangerbunad]]ens [[bringeklut]]er. Perlebroderi har imidlertid også blitt brukt til andre formål enn å utsmykke klær, blant annet som utsmykning av sofaputer, tehetter og klokkestrenger.

=== Metallbroderi ===
I de fleste kulturer er det vanligst å brodere med garn av ulik tykkelse og materiale, men man kan også brodere med metalltråd. Fra både europeisk, asiatisk og afrikansk kultur går broderi med gull- og sølvtråd langt tilbake i tid. Ofte bruker man da teknikken som kalles leggsøm til dette, ved at metalltråden legges oppå bunnstoffet og sys fast med garn av for eksempel ull, lin eller silke. Man kan også brodere med tråd av andre metaller, som i samisk [[duodji]] der det broderes med tinntråd, gjerne på skinn.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011023295077/veske|tittel=Hilde Jåma: Veske i tinntrådbroderi|besøksdato=2021-04-28|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no|forlag=Norsk Folkemuseum via Digitalt Museum|sitat=NFSA.2740-2744 er laget av den sørsamiske kunsthåndverkeren Hilda Jåma (f. 1956) fra Røyrvik, bosatt på Snåsa. {{!}} Innkjøpt til NF 1992, for midler fra museets venneforening.}}</ref>