Redigerer Broch (rundhus) (avsnitt)

== Opprinnelse og definisjon ==
[[Fil:Broch of Mousa - geograph.org.uk - 2079773.jpg|thumb|[[Broch of Mousa]]]]
Selv begrepet ''broch'' er avledet fra [[Skotsk|lavlandsskotsk]] ''brough'' som har hovedsakelig betydningen (blant andre ting) [[festning]].<ref name="isle-of-mull">[https://www.isle-of-mull.net/attractions/history/brochs/ «Brochs»], ''Explore Isle of Mull''</ref> På midten av 1800-tallet kalte skotske oldtidsforskere ''broch'' for ''burg'' etter norrøne ''borg'',<ref name="ordbok">[https://naob.no/ordbok/borg_3 «borg»], ''NAOB''</ref> som har samme mening, befestet sted, festningsverk.<ref name="ordbok"/><ref name="isle-of-mull"/> Stedsnavn i Skottland med norrøn opprinnelse, som Burgawater og Burgan viser at norrøne borg er det eldre ordet som ble benyttet for disse bygningstrukturene i nord. Broch er i vest ofte referert til som ''[[Dun (byggverk)|dùn]]'', det [[skotsk-gælisk]]e ordet for det samme.<ref>James, Alan: [https://spns.org.uk/wp-content/uploads/2020/05/Alan_James_Brittonic_Language_in_the_Old_North_BLITON_Volume_II_Dictionary_2020_Edition.pdf «The Brittonic Language in the Old North»] (PDF). ''Scottish Place Name Society''.</ref> Oldtidsforskerne begynte å benyttet stavingen ''broch'' på 1870-tallet. Derimt er det mange moderne arkeologer som ikke lenger er overbevist om at de var (utelukkende) militære strukturer, den alternative oppfatningen er at de rett og slett var våningshus; tilfluktssted for samfunnet og for husdyr.<ref name="isle-of-mull"/>

En presis definisjon av ordet har vist seg unnvikende. Brocher er de mest spektakulære av en kompleks klasse av [[atlantiske rundhus|rundhusbygninger]] som finnes langs hele [[Atlanterhavet]] i det som nå er Skottland. Shetland Amenity Trust, en stiftelse som har målsetning å bevare og beskytte den arkitektoniske kulturarven på [[Shetland]],<ref>[http://www.shetlandamenity.org/ offisielt nettsted], ''Shetland Amenity Trust''</ref> har listet rundt 120 steder på Shetland som mulige brocher, men RCAHMS (Den kongelige kommisjon for forhistoriske og historiske monumenter i Skottland)<ref>[https://scotlandsplaces.gov.uk/digital-volumes/rcahms-archives «RCAHMS»], ''Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Scotland''</ref> mener å ha identifisert totalt 571 kandidater som brocher over hele Skottland. Forsker Euan MacKie, ved hjelp av en mer begrenset definisjon, har foreslått et langt mindre total for Skottland på 104.<ref> Armit (2003), s. 16.</ref>

[[Fil:Kilphedir broch.JPG|thumb|Levningene av brochen [[Kilphedir]] i [[Sutherland]], omgitt av omfattende jordvoller.]]
Opprinnelsen til brocher er gjenstand for kontinuerlig forskning. Tidlig på 1900-tallet betraktet de fleste arkeologer at brocher som var residensen til høvdingene i tidlig [[jernalder]], og at de ble bygget av immigranter og av steinbyggere som hadde blitt presset nordover etter først å ha blitt fordrevet av [[Belgae|belgiske]] stammers inntrenging i det som nå er sørøstlige [[England]] på slutten av det andre århundre f.Kr. og senere av [[Romersk Britannia|den romerske invasjonen]] av sørlige England som startet i 43 e.Kr.<ref>[https://www.english-heritage.org.uk/visit/places/richborough-roman-fort-and-amphitheatre/history/invasion/ «The Roman Invasion of Britain»], ''English Heritage''</ref> Likevel er det nå liten tvil om at brocher med hule vegger var en oppfinnelse i det som nå er Skottland; selv de typene [[keramikk]] som ble funnet inne i dem som mest lignet sør-britiske stiler, var lokale hybridformer. De første av de moderne oversiktsartiklene om emnet (MacKie 1965)<ref> MacKie, Euan W. (Desember 1965): «The Origin and Development of the Broch and Wheelhouse Building Cultures of the Scottish Iron Age», ''Proceedings of the Prehistoric Society''. Cambridge University Press (CUP). 31: 93–146. doi:[https://doi.org/10.1017%2Fs0079497x00014742 10.1017/s0079497x00014742]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0079-497X 0079-497X].</ref> foreslo ikke, som man vanligvis tror, at brocher ble bygget av innvandrere, men snarere at en hybridkultur dannet fra blandingen av et lite antall innvandrere med den innfødte befolkningen på [[Hebridene]] og som bygde dem fra det første århundre f.Kr., og baserte dem på tidligere, enklere, [[bygdeborg]]er. Dette synet stod for eksempel i kontrast til det til som W. Lindsay Scott argumenterte for,<ref> Scott, Lindsay (1947): «The Problem of the Brochs», ''Proceedings of the Prehistoric Society''. Cambridge University Press (CUP). '''13''': 1–36. doi:[https://doi.org/10.1017%2Fs0079497x00019605 10.1017/s0079497x00019605]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0079-497X 0079-497X].</ref> og fulgte [[Vere Gordon Childe]] (1935), som selv hadde vært på utforskningen av en unik [[Neolittisk tid|neolittisk]] boplass ved [[Skara Brae]] på [[Orknøyene]],<ref>Childe, V (2016): ''The prehistory of Scotland''. London: Routledge. ISBN 978-1-138-81727-2. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/944381428 944381428]</ref> i synet for en storstilt innvandring til det atlantiske Skottland av folk fra det sørvestlige England.

Også MacKies teori har falt fra favør, hovedsakelig da det fra [[1970-tallet]] var en generell bevegelse i arkeologien bort fra «diffusjonistiske» forklaringer<ref>King, Gail; Wright, Meghan & Goldstein, Michael: [https://anthropology.ua.edu/theory/diffusionism-and-acculturation/ «Diffusionism and Acculturation»], ''University of Alabama''; Storey, Alice: [https://www.academia.edu/465161/Diffusionism_in_Archaeological_Theory_The_Good_The_Bad_and_The_Ugly «Diffusionism in Archaeological Theory: The Good, The Bad, and The Ugly»], ''Academia''</ref> mot de som peker på eksklusivt urfolksutvikling. I mellomtiden antyder det økende antallet – om enn fortsatt svært få – av [[karbondatering]]er for primære bruken av brocher (i motsetning til senere, sekundær bruk) at de fleste av tårnene ble bygget i tiden 100-tallet f.Kr. og 100-tallet e.Kr.<ref>Parker Pearson, M. & Sharples, N. et al. (1999): ''Between land and sea: excavations at Dun Vulan'', South Uist. Sheffield. ISBN 9781850758808</ref> Noen få kan være fra tidligere, særskilt den som ble foreslått for [[Old Scatness]] på sørspissen av Shetland, hvor det er rapportert om et sauebein som er datert til mellom 390 og 200 f.Kr.<ref>Dockrill, S.J., Outram, Z. &Batt, C.M. (2006): «Time and place: a new chronology for the origin of the broch based on the scientific dating programme at the Old Scatness Broch, Shetland», ''PSAS'', v. 136, s. 89-110; ISSN [https://www.worldcat.org/search?fq=x0:jrnl&q=n2:0081-1564 0081-1564]</ref>

Den andre brochen, som det ble hevdet kunne være vesentlig eldre enn det 1. århundre f.Kr., er ved Crosskirk i nærheten av [[Thurso]] i [[Caithness]], men en ny gjennomgang av bevisene antyder at det ikke er plausibelt at den kan tildeles en dato tidligere enn 1. århundre f.Kr./e.Kr.<ref>MacKie, E.W. (2007): ''The Roundhouses, Brochs and Wheelhouses of Atlantic Scotland c. 700 BC – AD 500: architecture and material culture. Part 2 The Mainland and the Western Islands''. British Archaeological Reports British Series. Oxford.</ref><ref>For C14-datering stedene på Shetland, se [http://www.shetland-heritage.co.uk/amenitytrust/archaeology/scatness/scatness_2002.html Shetland Amenity Trust]. [https://web.archive.org/web/20090504043656/http://www.shetland-heritage.co.uk/amenitytrust/archaeology/scatness/scatness_2002.html Arkivert] 4. mai 2009 hos ''Wayback Machine''</ref>