Redigerer British Museum (avsnitt)

== Historie ==
=== Grunnleggeren Hans Sloane ===
[[Fil:Sir Hans Sloane, an engraving from a portrait by T. Murray.jpg|thumb|[[Hans Sloane]]]]
Selv om British Museum i dag er et museum for kunst- og kulturobjekter og historiske oldtidsgjenstander, ble det grunnlagt som et «universalt museum». Dets opprettelse lå i testamentet til legen og naturforskeren [[Hans Sloane]] (1660–1753). I løpet av sitt liv hadde Sloane samlet svært mange sjeldenheter og [[Kuriosakabinett|rariteter]], og siden han ikke ville at samlingen skulle deles opp og bli spredt etter sin død, testamenterte han den til kong [[Georg II av Storbritannia]] ''til nasjonen, ''til den betydelig summen 20 000 pund.<ref>[http://www.fathom.com/course/21701728/session1.html «Creating a Great Museum: Early Collectors and The British Museum»]   {{Wayback|url=http://www.fathom.com/course/21701728/session1.html |date=20100102202555 }}. ''Fathom.com''.</ref>

På sin tid besto Sloanes samling av rundt 71 000 objekter,<ref>[http://www.britishmuseum.org/the_museum/history/general_history.aspx «General history»]. ''British Museum''. 14. juni 2010</ref> inkludert rundt 40 000 trykte bøker, 7 000 manuskripter, omfattende naturhistoriske prøver som besto av rundt 337 hefter med tørkede planter, trykk og tegninger, blant annet av [[Albrecht Dürer]], foruten oldtidsgjenstander fra [[oldtidens Egypt]], [[oldtidens Hellas|Hellas]], [[Midtøsten]], [[Asia]] og [[Sør-Amerika|Sør-]] og [[Nord-Amerika]].<ref>de Beer, Gavin R. (1953): ''Sir Hans Sloane and the British Museum'', London.</ref>

=== Etablering (1753) ===
Den 7. juni 1753 ga Georg II sin formelle godkjennelse til en lov i parlamentet som gjorde det mulig å etablere British Museum. Denne loven la til ytterligere to biblioteker til Sloanes samling: [[Cotton-biblioteket]], samlet av [[Robert Bruce Cotton]], blant annet med verker datert tilbake til [[elisabethansk tid]], og [[Harleys bibliotek]], boksamlingen til [[Robert Harley, 1. jarl av Oxford og jarl Mortimer|jarlen av Oxford]]. Disse ble slått sammen i 1757 med Royal Library, det kongelige bibliotek som var boksamlingen til ulike britiske monarker. Til sammen hadde disse fire «etableringssamlingene» en rekke verdifulle bøker som er høyt skattet i dagens British Library, blant annet ''[[Lindisfarneevangeliene]]'' og den eneste bevarte boken med teksten til ''[[Beowulf]]''.<ref>De ulike bibliotekene er beregnet til ha utgjort, slik det ble rapportert til tillitsmannsstyret ved Harris (1998), 3,6: Sloane 4 600, Harley 1 700, Cotton 384, Edwards 576, The Royal Library 1 890.</ref>

British Museum var det første i verden av sin type og en ny form for museum. Det var nasjonalt, og tilhørte således verken kirke eller konge, det var åpent for folk flest, også den «uopplyste» allmennhet, noe som var «uhørt» for enkelte, og dets mål var ambisiøst: å samle på ''alt''. Sloanes samling, som besto av en omfattende blanding av ulike typer objekter, tenderte til å reflektere hans vitenskapelige interesser.<ref>[http://www.bmimages.com/preview.asp?image=00032676001&imagex=90&searchnum=0001 «The British Museum Images»]. ''Bmimages.com''.</ref> Tilleggene med manuskripter fra Cotton og Harley introduserte elementer av litterær og oldstidsinteresse, og betydde at British Museum ble både et nasjonalt museum og et nasjonalt bibliotek.<ref name="world and its people">Dunton, Larkin (1896): ''The World and Its People''. Silver, Burdett. s. 38.</ref>

=== Kuriosakabinett ===
[[Fil:The North Prospect of Mountague House JamesSimonc1715.jpg|thumb|[[Montagu House (Bloomsbury)|Montagu House]]]]
Tillitsmannsstyret besluttet å omdanne et herskapshus fra [[1600-tallet]], Montagu House, som sted for museet. Det ble kjøpt fra familien [[Ralph Montagu, 1. hertug av Montagu|Montagu]] for 20 000 pund. Styret hadde vurdert og avvist Buckingham House, et sted som i dag er [[Buckingham Palace]], på grunnlag av kostnader og at det lå uegnet til.<ref>Wilson, David, M. (2002): ''The British Museum: A History''. London: The British Museum Press, ss. 25</ref><ref>Beslutning var kanskje beklagelig da husets tittel ble komplisert ved det faktum at deler av bygningen hadde blitt reist på leid eiendom (kronens leie gikk ut i 1771); kanskje det var grunnen til at Georg III betalte en slik beskjeden pris, nominelt 28 000 pund, for hav som ble Buckingham Palace. Se Colvin et al. (1976), ss. 134.</ref>

Med anskaffelsen av Montagu House ble de første utstillingsgalleriene og leserom for forskere åpnet den 15. januar 1759.<ref>[http://www.historytoday.com/MainArticle.aspx?m=33121&amid=30262261 «The British Museum Opened»] {{Wayback|url=http://www.historytoday.com/MainArticle.aspx?m=33121&amid=30262261 |date=20090802042458 }}, ''History Today''</ref> I 1757 ga kong Georg II det gamle kongelige bibliotek og med den retten til en kopi av hver eneste bok som ble utgitt i Storbritannia, således sikret seg at museets bibliotek ville ekspandere i det uendelige. Overvekten av naturhistorie, bøker og manuskripter begynte å minske da museet i 1772 fikk sine første oldtidsobjekter av betydning: [[William Hamilton]]s samling av greske vaser. I løpet av få år etter at museet ble etablert begynte det å motta flere gaver, blant annet [[George Thomason|Thomasons samling]] av traktater fra [[Den engelske borgerkrigen|borgerkrigen]] og [[David Garrick]]s bibliotek av 1000 trykte skuespill.

=== Makelighet og energi (1778-1800) ===
Fra 1778 ble en utstilling av objekter fra [[Stillehavet]] brakt tilbake fra verdensomseilingene til kaptein [[James Cook]] og andre reisende som fascinerte de besøkende med glimt fra tidligere ukjente landområder. Testamenterte gaver bestående av bøker, inngraverte edelsteiner ([[gem (edelstein)|gem]]mer), mynter, trykk og tegninger av [[Clayton Mordaunt Cracherode]] i [[1800]] gjorde mye for å øke museets omdømme; men samtidig ble Montagu House i økende grad overfylt og slitt, og det ble åpenbart at det ikke lenger var i stand til å hanske med den økende ekspansjonen av gjenstander.<ref>BMCE1/5, 1175 (13 May 1820). ''Minutes of General Meeting of the Trustees, 1754-63''; Wilson, David, M. (2002): ''The British Museum: A History'', ss 78</ref>

Museets første betydelige tillegg til dens samling av oldtidsgjenstander siden opprettelsen var fra [[William Hamilton]] (1730–1803), britisk ambassadør i [[Napoli]], som solgte sin samling av greske og romerske gjenstander til museet i 1784 sammen med en rekke andre oldtidsobjekter og naturhistoriske prøver. En liste av donasjoner til museet, datert 31. januar 1784, viser til Hamiltons arv bestående av en «kolossal fot fra en Apollo i marmor». Det var den ene av to oldtidsobjekter i Hamiltons samling som var blitt tegnet for ham av Francesco Progenie, en elev av [[Pietro Fabris]], som også hadde bidratt med en rekke tegninger av [[Vesuv]], som Hamilton hadde sendt til [[Royal Society]] i [[London]].