Redigerer Brevandring (avsnitt)

== Farer med brevandring==
Det er mange som liker å ferdes på isbreer, men breene har mange hemmeligheter. Stort sett er det sprekkene i isbreene som er farlige – hvertfall når de ikke sees på breoverflaten. Årsaker til dette kan være at snøen dekker til slike sprekker slik at man ikke ser dem. Går man på brevandring, bør en gå i tau og ofte trenger en stegjern eller [[brodder]] for ikke å skli. Til forskjell fra sikring ved [[klatring]] bruker en vanligvis «bevegelig sikring» ved brevandring. Det innebærer at flere går sammen og med stramt tau mellom seg. Dersom en faller gjennom en snøbro eller snubler utfor, så skal vekten av de øvrige stanse fallet. Ved vanskeligere passasjer kan det være nødvendig med forankringer som ved klatring, men da med [[snøanker]] eller [[isskruer]].

Når ishastigheten forandrer seg, oppstår et [[brefall]] der underlaget blir brattere, og bresprekker er vanlige i brefall. Et brefall kan sammenlignes med en frosset foss, og er ofte rundt 30 – 40 meter dype, og nederst lukker sprekkene seg. 
Voksende isbreer får ofte en bratt front, og bevegelser i isen kan føre til at store isblokker raser ned. Breelvene er også en trussel for brevandrere. Smeltevannet i breelvene kan demme seg opp og plutselig briste, og da kommer det uventede flommer i breelven.