Redigerer
Braathens
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
Avansert
Spesialtegn
Hjelp
Overskrift
Nivå 2
Nivå 3
Nivå 4
Nivå 5
Format
Sett inn
Latin
Utvidet latin
IPA
Symboler
Gresk
Utvidet gresk
Kyrillisk
Arabisk
Utvidet arabisk
Hebraisk
Bengali
Tamilsk
Telugu
Singalesisk
Devanagari
Gujarati
Thai
Laotisk
Khmer
Kanadisk stavelsesskrift
Runer
Á
á
À
à
Â
â
Ä
ä
Ã
ã
Ǎ
ǎ
Ā
ā
Ă
ă
Ą
ą
Å
å
Ć
ć
Ĉ
ĉ
Ç
ç
Č
č
Ċ
ċ
Đ
đ
Ď
ď
É
é
È
è
Ê
ê
Ë
ë
Ě
ě
Ē
ē
Ĕ
ĕ
Ė
ė
Ę
ę
Ĝ
ĝ
Ģ
ģ
Ğ
ğ
Ġ
ġ
Ĥ
ĥ
Ħ
ħ
Í
í
Ì
ì
Î
î
Ï
ï
Ĩ
ĩ
Ǐ
ǐ
Ī
ī
Ĭ
ĭ
İ
ı
Į
į
Ĵ
ĵ
Ķ
ķ
Ĺ
ĺ
Ļ
ļ
Ľ
ľ
Ł
ł
Ń
ń
Ñ
ñ
Ņ
ņ
Ň
ň
Ó
ó
Ò
ò
Ô
ô
Ö
ö
Õ
õ
Ǒ
ǒ
Ō
ō
Ŏ
ŏ
Ǫ
ǫ
Ő
ő
Ŕ
ŕ
Ŗ
ŗ
Ř
ř
Ś
ś
Ŝ
ŝ
Ş
ş
Š
š
Ș
ș
Ț
ț
Ť
ť
Ú
ú
Ù
ù
Û
û
Ü
ü
Ũ
ũ
Ů
ů
Ǔ
ǔ
Ū
ū
ǖ
ǘ
ǚ
ǜ
Ŭ
ŭ
Ų
ų
Ű
ű
Ŵ
ŵ
Ý
ý
Ŷ
ŷ
Ÿ
ÿ
Ȳ
ȳ
Ź
ź
Ž
ž
Ż
ż
Æ
æ
Ǣ
ǣ
Ø
ø
Œ
œ
ß
Ð
ð
Þ
þ
Ə
ə
Formatering
Lenker
Overskrifter
Lister
Filer
Referanser
Diskusjon
Beskrivelse
Hva du skriver
Hva du får
Kursiv
''Kursiv tekst''
Kursiv tekst
Fet
'''Fet tekst'''
Fet tekst
Fet & kursiv
'''''Fet & kursiv tekst'''''
Fet & kursiv tekst
== Historie == === Tidlige operasjoner === Selskapet ble etablert den [[26. mars]] [[1946]] av skipsreder Ludvig G. Braathen (derav navnet «''Braathens''») som hadde som intensjon å etablere logistiske fraktruter for sin skipsvirksomhet verden over. Selskapet begynte å operere charterflygninger til [[Det fjerne østen|Fjernøsten]] og [[Sør-Amerika]] utstyrt med flymateriell av typen [[Douglas C-54 Skymaster]] fra [[US Air Force]]. Selskapets første kommersielle flygning tok av den 30. januar 1947. De første flygningene ble kun utført på dagtid fordi flyenes rekkevidde og toppfart var såpass lav sammenliknet med i dag at rutene måtte bli delt opp i flere seksjoner, slik at mannskapet fikk hvile mellom hver flygning. De første flygningene mellom [[Oslo]] og [[Hongkong]] for eksempel var satt opp med stopp i [[Amsterdam]], [[Marseille]], [[Kairo]], [[Basra]], [[Karachi]], [[Calcutta]] og [[Bangkok]] i den rekkefølgen. Ruten var på den tiden verdens lengste sammenhengende flyrute. Flytiden ble for øvrig senere noe effektivisert da Braathens i 1947 supplerte sin flåte med nye [[Douglas DC-3]]-maskiner. Totalt 75 flygninger ble utført mellom [[Norge]] og Hongkong i tidsperioden 1947 til 1948. En annen langdistanseflygning Braathens opererte på den tiden var ruten mellom Stavanger og [[Caracas]], via [[Reykjavík]], [[Newfoundland og Labrador|Gander]] og [[Bermuda]]. Selskapet hadde også flygninger med endelig destinasjon i [[Johannesburg]] og [[New York]]. Braathens merket sterk konkurranse av sin storebror [[Det Norske Luftfartsselskap]], som senere skulle fusjonere og danne [[SAS]]. Sistnevnte selskap hadde monopol på alle utenriksflygninger til og fra landet. Staten anså Braathens' operasjoner til Fjernøsten som såpass regelmessige at de var å anse som ruteflygninger, og påla Braathens å søke om konsesjon for sine utenriksoperasjoner. Braathens ønsket ikke dette, og truet med å flytte sin virksomhet utenfor landet, noe som resulterte i at selskapet ble gitt spesialtillatelse til å operere mellom Norge og Hongkong i 1949 som var gyldig i fem år. For øvrig opererte selskapet også flygninger til både [[Venezuela]] og [[Panama]] på denne tiden, operasjoner de ikke ble gitt fullverdig tillatelse til. Da de skandinaviske luftfartsselskaper fusjonerte til SAS ble det nye selskapet gitt monopol på alle internasjonale flygninger både til og fra, og innad i de skandinaviske landene. Braathens klarte likevel å fortsette sine utenriksoperasjoner til tross for dette, og inngikk i 1951 en tiårig kontrakt med det islandske flyselskapet [[Loftleiðir]], som gav selskapet muligheten til å operere flygninger mellom Norge og [[USA]] via [[Island]] på islandsk konsesjon. Selskapets operasjoner gikk sin gang, men i [[1954]], da selskapet søkte om å få fornyet sin konsesjon for sine operasjoner til Fjernøsten ble søknaden avslått. Som et resultat av dette så selskapet seg nødt til å reformere seg til å bli et innenriksselskap. Selv om SAS egentlig hadde monopol på alle operasjoner innenriks i Norge, ble selskapet likevel gitt tillatelse til å søke om operasjoner på ruter hvor SAS ikke hadde flygninger. Dette innebar blant annet flygninger til [[Stavanger]] og [[Trondheim]]. Senere fulgte destinasjoner som [[Røros]], (1953) [[Kristiansand]], (1955) og [[Ålesund]]. (1958) === Nyere operasjoner === [[Fil:Fokker F.27 Braathens SAFE 1964.jpg|thumb|right|En [[Fokker F-27]] fra Braathens, fotografert i [[1964]]]][[Fil:Braathens B737-200 at Basel 1976.jpg|thumb|right|En [[Boeing 737]] fra Braathens, fotografert i [[1976]]]] I [[1960]] hadde selskapet omstrukturert seg, og opererte en flåte av [[Fokker F-27]]-maskiner som ble benyttet på selskapets innenriksoperasjoner. Men selskapet hadde også gått til anskaffelse av [[Douglas DC-6]]-maskiner med trykkabin, som ble benyttet på lengre flygninger på det stadig voksende chartermarkedet fra Norge til middelhavslandene. I [[1965]] gjorde selskapet sin entré i jet-alderen med bestillingen av [[Fokker F-28]]-maskiner, som ble levert i [[1969]]. En av de første lufthavnene som ble trafikkert av selskapets nye jet-maskiner var [[Kristiansund lufthavn, Kvernberget]] som åpnet i [[1970]]. På denne tiden begynte selskapet også å trafikkere flere nye innenriksdestinasjoner, som [[Bergen]], [[Molde]] og [[Haugesund]]. I kjølvannet av den nye oljeindustrien som utviklet seg på norsk sektor i 1970-årene etablerte eierne et søsterselskap til Braathens som skulle drive med helikopteroperasjoner mellom fastlandet og norske oljeinstallasjoner. [[Braathens Helikopter]] ble et kortvarig foretak, men eksisterte fra [[1989]] til [[1994]] og utførte flyginger mellom norsk sokkel og [[Stavanger]] og [[Bergen]]. Selskapet fusjonerte med konkurrenten [[CHC Helikopter Service|Helikopter Service]] i 1994. === Avregulering, økonomisk nedgang og fusjon === Monopolet på enkeltruter på det norske innenriksmarkedet ble løftet i [[1987]], og Braathens kunne nå etablere ruter som tidligere kun hadde blitt trafikkert av SAS. To år senere, i [[1989]] ble selskapet også gitt tillatelse til å operere internasjonale ruter fra Norge, noe som resulterte i en rute mellom Oslo og [[Billund]], og flere destinasjoner i Europa kort tid etter, som blant annet [[Newcastle upon Tyne|Newcastle]] og [[Murmansk]]. Den [[1. april]] det samme året ble for øvrig luftrommet i Norge fullstendig deregulert, og alle europeiske flyselskap fikk nå tillatelse til å operere flygninger mellom Norge og Europa, og innenriks i Norge. Dette førte til et duopol mellom Braathens og SAS på innenriksrutene, og sågar økte frekvenser jevnt over. I [[1997]] fornyet selskapet seg betraktelig. Foruten å kjøpe 100 % av aksjene i de svenske flyselskapene [[Transwede]] og [[Malmö Aviation]] valgte selskapet også å droppe navnesuffikset «''SAFE''», og kalle seg kun for Braathens. Selskapet skapte også en ny visuell profil, med lanseringen av et nytt fargeskjema, samt å erstatte det norske flagget på halefinnen som de hadde flydd med siden starten i 1946 med en stilisert sølvvinge. Nederlandske [[KLM]] kjøpte det samme året opp 30 % av aksjene i Braathens, noe som resulterte i at selskapet ble medlem av [[KLM|KLM-Northwest]]-alliansen og matet Braathens passasjerer til den interkontinentale basen på Schiphol-flyplassen i Amsterdam. Samarbeidet førte også til at amerikanske [[Northwest Airlines]] startet flygninger mellom [[Minneapolis]] og Oslo.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Mer
Vis historikk
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon
Søk etter sider som inneholder