Redigerer Brønn (avsnitt)

== Historie ==
Brønner kledd med tømmer er kjent fra tidlig [[neolittisk tid]] innenfor [[den båndkeramiske kulturen]], eksempelvis ved Kückhoven, et ytre område i [[Erkelenz]], helt vest i [[Tyskland]], datert til 5090 f.Kr., og i Eythra ved Schletz, et ytre område til Asparn an der Zaya i [[Østerrike]].<ref>Tegel, W.; Elburg, R.; Hakelberg, D.; Stäuble, H.; Büntgen, U. (2012): [http://www.plosone.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pone.0051374 «Early Neolithic Water Wells Reveal the World's Oldest Wood Architecture»], ''PLoS ONE''. '''7''' (12): e51374. doi:[https://doi.org/10.1371/journal.pone.0051374 10.1371/journal.pone.0051374]. PMC [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3526582 3526582], fritt tilgjengelig. PMID [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23284685 23284685].</ref>

En del av de eldste bevisene på vannbrønner er lokalisert i [[Kina]]. [[Neolittisk tid|Neolittiske]] kinesere oppdaget og gjorde omfattende bruk av dype brønner som nådde [[Grunnvann|grunnvannet]]. Den kinesiske teksten ''[[Yijing]]'' (''Forandringens bok''), opprinnelig en spådomstekst fra det vestlige [[Zhou-dynastiet]] (1046-771 f.Kr.) inneholder et oppslag som beskriver hvordan oldtidens kinesere vedlikeholdt deres brønner og beskyttet deres vannkilder.<ref>Kuhn, Oliver (30. juni 2004): [https://csegrecorder.com/articles/view/ancient-chinese-drilling «Ancient Chinese Drilling»], ''Canadian Society of Exploration Geophysicists. Canadian Society of Exploration Geophysicists.'' '''29''' (6).</ref> [[Arkeologi]]ske bevis og gamle kinesiske dokumenter avslører at oldtidens [[Kina]] hadde evnene og dyktigheten til gravde dype vannbrønner for drikkevann så tidlig som 6000 til 7000 år siden. En brønn avdekket ved [[Hemudukulturen|Hemedu-utgravningen]] er antatt å ha vært konstruert i neolittisk tid (bondesteinalderen).<ref name="Chang_31">Chang, Mingteh (1. november 2012): ''Forest Hydrology: An Introduction to Water and Forests'', 3. utg., CRC Press, ISBN 978-1439879948, s. 31</ref> Brønnen var støttet opp av fire rader med tømmer i en kvadratisk ramme knyttet til dem ved brønnens topp. 60 brønner for drikkevann og irrigasjon var forsterket med fliser, avdekket sørvest for Beijing og antatt konstruert rundt 600 f.Kr.<ref name="Chang_31"/><ref>Koon, Wee Kek (25. juli 2015): [http://www.scmp.com/magazines/post-magazine/article/1843012/how-ancient-chinese-looked-after-their-drinking-water «How the ancient Chinese looked after their drinking water»], ''South China Morning Post''.</ref>

I [[Egypt]] har ''shadoof'' ([[vippebrønn]]er) og ''sakaier'' (eller «persisk hjul»).<ref>[http://www.britannica.com/eb/topic-518730/sakia «Sakieh explication/difference vs Sakia»], ''Britannica''</ref> Det vil si ei lang [[vektstang]] for å løfte opp vannet. Stanga er utstyrt med et tungt [[lodd]] i den ene enden og ei bøtte eller en annen beholder i den andre og festa til en stolpe i et dreie- eller vippepunkt. En del av de eldste kjente brønnene i verden har blitt lokalisert på [[Kypros]], datert til rundt 7000-8500 f.Kr.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/8118318.stm «Stone Age wells found in Cyprus»], ''BBC News''.</ref> To brønner fra den neolittiske perioden, rundt 6500 f.Kr., har blitt oppdaget i [[Israel]]. En er i [[Atlit]], på den israelske nordkysten, og den andre er i [[Jisreeldalen]].<ref>Ashkenazi, Eli (9. november 2012): [https://www.haaretz.com/israel-news/ancient-well-reveals-secrets-of-first-jezreel-valley-farmers-1.476288 "Ancient Well Reveals Secrets of First Jezreel Valley Farmers"], ''Haaretz''.</ref>