Redigerer Bouvetøya (avsnitt)

== Naturgeografi ==
[[Fil:Bouvet Map.png|thumb|left|Kart over Bouvetøya.<br />Bouvetøya regnes normalt ikke som en del av [[Antarktis]], ettersom Antarktis blir definert som området sør for 60°S, mens Bouvetøya ligger på 54°25'S.]]
Øya har et areal på 49 km² og total kystlengde er 29,6 km. 93 % av øya er dekket av isbreer og det er dermed få isfrie steder. Det største isfrie stedet er [[Nyrøysa]] som ble dannet mellom 1955 og 1958 av en rasmorene. Nyrøysa er ca. 700 meter lang og med en gjennomsnittshøyde på mellom 25 og 40 meter. Overflaten er ujevn og består av steinblokker, lavastein og grus. Erosjon har gjort at Nyrøysa har mistet 50-100 meter land i perioden 1966-1979, og 6-9 meter forsvant i perioden 1996-1999.<ref name="Birdlife">{{Kilde www
 |url= http://www.birdlife.org/datazone/sites/index.html?action=SitHTMDetails.asp&sid=6044&m=0
 |tittel= Bouvetøya (Bouvet Island) Nature Reserve
 |besøksdato=19. desember 2008
 |utgiver= [[BirdLife International]]
 |dato=
}}</ref>

Bratte klipper på alle sider av øya gjør det vanskelig å gå i land. De to største isbreene er Posadowskybreen og Christensenbreen.

Olavtoppen på 780 moh er det høyeste punktet på øya. Andre topper er Lykketoppen (766 moh)<ref>Noen kilder oppgir at Lykketoppen er 725 moh</ref>, Mosbytoppen (670 moh), Skoddenuten (665 moh) og Randtoppen (645 moh).

Ved sørvestkysten ligger en ca. 500 m lang, men ganske lav holme, [[Larsøya]]. Utenfor nordkysten ligger to mindre holmer, [[Store-Kari]] og [[Litle-Kari]], og vest av [[Norvegiaodden]], [[Bennskjera]].

Øya er av vulkansk opphav, hvor Olavtoppen er toppen av en vulkan som stikker opp av Sør-Atlanteren nær det sørligste punktet for [[Den midtatlantiske ryggen]]. Det er lenge siden vulkanutbrudd, men utslipp av vulkanske gasser fra [[fumarole]]r har blitt registrert flere ganger i nyere tid. I 1978 ble det målt en temperatur på 25 °C 30 cm nede i bakken.<ref name="NPBouvet">{{Kilde www
 |url         = http://npweb.npolar.no/geografi/bouvetoya
 |tittel      = Bouvetøya
 |besøksdato = 14. desember 2008
 |utgiver     = Norsk Polarinstitutt
 |dato        = 
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20080511152623/http://npweb.npolar.no/geografi/bouvetoya
 |arkivdato   = 2008-05-11
}}</ref>

Det opprinnelige navnet, ''Cap de la Circoncision'', brukes nå om den nordvestlige odden på øya. Av andre ''kapp'' kan nevnes øyas nordkapp, [[Kapp Valdivia]], mot øst ligger, [[Kapp Meteor]], mot sør, [[Selodden]], mot sørvest [[Catoodden]], og mot vest [[Norvegiaodden]].

=== Dyreliv ===
Bouvetøya er det eneste landfaste området i et stort havområde og er viktig for dyregrupper som er avhengig av land i perioder av sin livssyklus. Sel, pingviner og andre sjøfugl er helt avhengig av et fast underlag for gjennomføring av reproduksjon, pels- og fjærskifte. De grunne områdene rundt øya med undersjøiske fjelltopper og rygger skaper omrøring og strømninger i vannmassene som gir gunstige vekstvilkår for [[planteplankton]] som større dyr, som krill er avhengig av. [[Antarktisk krill|Den antarktiske krillen]] utgjør verdens største enkeltarts biomasse og er et viktig ledd i det antarktiske økosystemet.<ref name="krill">{{Kilde www
 |url= http://www.imr.no/antarktis/toktdagbok/krilljakten_fortsetter_ved_bouvetoya
 |tittel= Krilljakten fortsetter ved Bouvetøya
 |besøksdato= 5. januar 2009
 |forfatter= Bjørn A. Krafft og Leif Nøttestad
 |arkiv-dato= 2008-04-08
 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20080408232530/http://www.imr.no/antarktis/toktdagbok/krilljakten_fortsetter_ved_bouvetoya
 |url-status= yes
 }}</ref>

Dyrelivet domineres av [[antarktisk pelssel]], [[sørlig sjøelefant]], [[ringpingvin]] og [[gulltoppingvin]]. Tolv fuglarter hekker på øya. Siden 1976 har Norsk Polarinstitutt drevet forskning og overvåking på disse artene, og siden 1996 har dette arbeidet vært et ledd i et internasjonalt program for overvåking av økosystemet under [[konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis]] («Krillkonvensjonen»).

=== Fugler ===
[[Fil:Manchot 01.jpg|thumb|Ringpingvinkolonien i Nyrøysa sank fra 2&nbsp;700 individer i 1990 til 422 individer i 1997. {{Byline|[[National Oceanic and Atmospheric Administration]]}}]]

Tolv fuglearter er registrert hekkende på øya og åtte av disse er det nye registreringer på. Nåværende hekkende fugler er [[ringpingvin]], [[gulltoppingvin]], [[sørlig havhest]], [[flekkpetrell]], [[antarktishvalfugl]], [[oseanstormsvale]], [[svartbukstormsvale]] og [[sørhavsjo]]. Tidligere registrete hekkende fugler er [[adeliepingvin]], [[snøpetrell]], [[sørhavsterne]], [[sørkjempepetrell]].<ref name="Birdlife" />

Pingvinkolonien i Nyrøysa hadde en bestandsnedgang mellom 1990 og 1997, hvor spesielt ringpingvinen er utsatt. I 1990 ble det registrert henholdsvis 2&nbsp;700 og 5&nbsp;900 ring- og gulltoppingvin. I 1997 var antallet redusert til 422 og 4&nbsp;700. Endringene i pingvinbestandene kan sannsynligvis ses i sammenheng med den store økningen i pelsselbestanden, hvor pelsselen har overtatt pingvinenes territorium.<ref name="MSBouvet" />

Flere av artene som omfattes av [[Albatrossavtalen]] finnes i området rundt Bouvetøya, men kun [[sørkjempepetrell]] (''Macronectes giganteus'') har vært registrert hekkende på øya.<ref name="MSBouvet" />. 

Fuglelivet i Nyrøysa oppfyller kravene til å være et [[Ramsarområde]] under beskyttelse av [[Ramsarkonvensjonen]], ved å oppfylle tre av fire kriterierer, men er ikke utpekt til å være et slikt område. Nyrøysa tilfredsstillerer kriteriene 4 (et [[våtmarksområde]] må være internasjonalt viktig ved å ha planter eller dyreliv som er i en kritisk fase eller som kan søke tilflukt under vanskelige omstendigheter), 5 (et våtmarksområde må ha en bestand på over 20&nbsp;000 sjøfugler av internasjonal interesse) og 6 (et våtmarksområde som anses internasjonalt viktig ved å ha 1 % eller mer av sjøfuglbestanden til en art eller underart).<ref name="BirdLifeRamsar">
{{Kilde www
 |url= http://www.birdlife.org/action/change/ramsar/ibas_ramsar_africa/Bouvetoya.pdf
 |tittel= Bouvetøya
 |besøksdato=1. januar 2009
 |utgiver= [[BirdLife International]]
 |språk= en
 |dato= 
}}</ref>

=== Seler ===
[[Fil:Antarktisk pelssel på Bouvetøya, Nyrøysa.jpg|miniatyr|Bestanden av antarktisk pelssel økte fra 7&nbsp;900 individer til ca. 65&nbsp;000 individer mellom 1990 og 1997 i overvåkningsområdet i Nyrøysa. Pelsselene på bildet er fra Nyrøysa, og bildet er tatt under en forskningsekspedisjon til øya i 2018.  {{Byline|Audun Narvestad}}]]
Kolonien av [[antarktisk pelssel]] i Nyrøysa økte fra ca. 7&nbsp;900 individer til ca. 65&nbsp;000 individer mellom 1990 og 1997. Etter dette har utviklingen stabilisert seg, trolig på grunn av mangel på egnet areal. Pelsselbestanden i hele Antarktis er i vekst, og bestanden synes å ha kommet seg etter opphøret av selfangsten.<ref name="MSBouvet">
{{Kilde www
 |url= http://www.miljostatus.no/Tema/Polaromradene/Antarktis/Bouvetoya/
 |tittel= Bouvetøya
 |besøksdato=15. desember 2008
 |utgiver= Miljøstatus i Norge, Statens forurensningstilsyn
 |dato= 25. januar 2008
}}</ref>

Selarter: [[antarktisk pelssel]] og [[sørlig sjøelefant]]

=== Planter ===
Vegetasjonen på øya består utelukkende av [[karplanter|ikke-karplanter]] som [[Moser|mose]], [[lav]], [[sopp]] og [[alge]]r. [[Torstein Engelskjøn]] klassifiserte i 1981 vegetasjonen på Bouvetøya i 20 miljøer, inkludert snøalgene på isbreene og to alger i [[tidevann]]sonen. Vegetasjonen er av typisk maritimt antarktisk sammensetning og har en lik [[plantegeografi]] med øyer i vestantarktis, som [[Sør-Sandwichøyene]] og [[Sør-Shetlandsøyene]]. Vegetasjonen er på grunn av isbreene begrenset til kystnære klipper, nes og strender, samt de få isfrie fjellspissene. De fleste isfrie områder er for bratte eller utsatt for snøskred, slik at kun lav og alger kan overleve. Fem arter av mose, fem lav, en sopp og 20 alger har vært registrert i Nyrøysa.<ref name="Birdlife" />

=== Klima ===
[[File:Bouvet island.jpg|mini|Foto av Kapp Valdivia på øyas nordkyst 2009]]
Bouvetøya ligger nord for den [[sørlige polarsirkel]], i en [[Subantarktis|subantarktisk]] sone, men sør for den [[antarktiske konvergens]] hvor kaldt vann fra Antarktis møter varmere vann fra Atlanterhavet. [[Isfjell]] er ikke uvanlig i farvannene rundt øya. 

Vestlige vinder dominerer, men vindstyrken er ikke spesielt høy. Årsgjennomsnitts&shy;temperaturen ved havnivået ligger rundt &minus;1 ℃, med et månedsgjennomsnitt på rundt 1 ℃ og &minus;3 ℃ i henholdsvis januar og september. 14 ℃ er den høyeste målte temperaturen og ble målt i mars 1980. Solskinn på steiner i beskyttede omgivelser kan gi lokale temperaturer opp til 20 ℃. Øya er vanligvis innhyllet i skyer eller tykk [[tåke]], noe som er en medvirkende årsak til at øya var vanskelig å gjenfinne etter Bouvets oppdagelse.<ref name="Barr">{{Kilde bok
 | forfatter= Susan Barr
 | utgivelsesår= 1987
 | tittel= Norway's Polar Territories
 | utgivelsessted=
 | forlag= Aschehoug
 | side=58-64
 | språk= engelsk
}}</ref> 

En norsk ekspedisjon i 1985 opplevde i en kort periode at Bouvetøya var helt skyfri, slik at luftfoto kunne tas av øya og dermed danne grunnlaget for det første presise kartet over øya.<ref name="Barr" />